Pressemelding fra Villanden forlag:

Denne høsten presenterer vi en ny serie: Villanden visjon.

Villanden visjon henter tekster fra hele litteraturhistorien, bøker som gjerne krysser grensene mellom skjønnlitteratur og teori, prosa og essay. Bøker med utsyn og innsyn. Villanden visjon har serier som Pax Palimpsest og Cappelens upopulære skrifter som forbilde, men vi har en forankring i litteraturvitenskapen og skjønnlitterære kvaliteter når vi velger tekster.

Den 3. november lanserer vi følgende bøker i visjon-serien:

Om lesning

I 1865 holdt filosofen John Ruskin (1819–1900) et legendarisk foredrag om verdien av å lese. Marcel Proust (1871–1922) oversatte dette foredraget til fransk og skrev et forord som nærmest var en polemikk mot Ruskin.

Vi setter Proust og Ruskin opp mot hverandre. Der Ruskin vektlegger den allmenne dannelsen av lesning, svarer Proust med å fremheve leseaktens private stille glede. Lesningen står på terskelen til det åndelige liv; den kan føre oss inn i det, men utgjør det ikke. Bøkenes verden, med sine magiske nøkler,

... åpner dører til rom i vårt indre som vi aldri ville klart å trenge inn i ved egen hjelp.

På Sporet av den tapte tid fødes ut av nettopp denne teksten. Proust stod på randen av å skrive sitt mesterverk, og arbeidet med og lesningen av John Ruskin spilte en avgjørende rolle.

Ruskin var på sin tid en meget lest engelsk forfatter. I sitt essay tar han opp en rekke spørsmål både ved mennesket og det vestlige samfunnet, hele tiden med den grundige og samvittighetsfulle lesningens velgjørende effekt på karakteren som kjernepunkt. Han tenker seg bøkene som døråpnere til visdommens skattkammer; de sier «Sesam! Lukk deg opp!» og er like magiske som ordet som åpner røvernes hule i Tusen og en natt.

Boken er utstyrt med et fyldig etterord av professor og Proust-ekspert Ragnhild Evang Reinton, Universitetet i Oslo. Den er innkjøpt av Norsk kulturråd.

Menippeiske satirer

Lukian fra Samosata (ca.120-180 e.kr.) er den mest «uklassiske» av de greske klassikerne, og antagelig den morsomste!

Hans menippéiske satirer og dialoger inneholder humoristiske og parodiske beskrivelser der filosofen Menippos foretar over- og underjordiske reiser til underverdenen, månen og himmelen. Han er en salgs Dante utstyrt med selvironi og humoristiske kommentarer - i samtaler med både Sokrates og Aleksander den store, guder og helter - alltid på jakt etter svar på hvordan livet best kan leves.

Når interessen for Lukian i løpet av den siste generasjonen har grepet slik om seg, henger det rimeligvis sammen med at mange av hans tanker lett lar seg innpasse i et postmoderne, antiautoritært regime. Men interessen kan òg begrunnes i forfatterskapets umiddelbare tilgjengelighet.

Lukian synes – på tvers av århundrene – å tale til oss som lever nå. Det skal fortsatt godt gjøres ikke å briste ut i latter under lesningen.

Ludvig Holberg og A.O. Vinje ville begge, om de hadde kunnet, jublende ha gitt sin uforbeholdne anbefaling.

- Professor Jon Haarberg, Universitetet i Oslo