Kategorier:
Månedsarkiv:
|
Mig selv
Nasjonens idol, nasjonens kritiker
Av Bent Johan Mosfjell, 23. Oktober 2008, kl. 21.41
Pressemelding fra Cappelen Damm:
Henrik Wergelands navn er for de fleste knyttet til positive verdier som kjærlighet til fedrelandet, det norske folk og til menneskeheten – kort sagt en kjempende humanisme, senere videreført av andre nasjonale helter som Bjørnson og Nansen. Men er dette helt riktig? Er det kanskje på tide å trekke frem aspekter ved Wergelands liv og virke som peker i litt andre retninger enn dette lett selvforherligende bildet, spør Odd Arvid Storsveen i den nye omfattende biografien om Henrik Wergeland. Samtidig som Wergeland hadde en grunnleggende tro på at Norge stod overfor en nasjonal gjenfødelse som et selvstendig rike med et fritt, arbeidsomt folk, var han også ganske kritisk til mange sider av det norske samfunnet, til embetsmannskulturen, juss og jurister, den naive etterapingen av utenlandske moter og trender, og til den materialisme og åndelige likegyldighet han mente å se rundt seg. Opp mot samfunnets begrensninger satte Wergeland seg selv i et kunstnerisk friløp man ikke har sett maken til verken før eller senere i dette landet. Det var helt naturlig for ham å utfolde seg i alle litterære sjangre og sprenge grensene for dem. Men denne litterære utfoldelsen skapte samtidig problemer når han ville løse samfunnsoppgaver. Han ble for annerledes, og mye av hans kritikk falt på steingrunn og ble oversett eller bortforklart som privat mas, enda så dyptpløyende den kunne være. I biografien Mig Selv prøver Storsveen å gjenreise noe av samfunnskritikeren Henrik Wergeland. Samfunnskritikken utgjorde en betydelig del av Wergelands eget liv og noe han fortjener å bli mer verdsatt for det, mener Storsveen . Mange av problemstillingene han satte søkelyset på, har relevans også i dag, derfor er Wergelands kritiske blikk nesten like interessant nå som da, sier han. 
Del denne pressemeldingen på:
|
|
