Pressemelding fra Verbum Forlag:

Mellom alter og atelier
En biografi om kunstnerpresten Sigmund Lystrup
Av Dag Kullerud

«Kunstnerpresten» ble Sigmund Lystrup
(1909-2006) kalt. I 1950-årene var ikke det akkurat noen hedersbetegnelse. Det var før Kirkens kulturmelding «Kunsten å være kirke» hadde gjort det til et satsingsområde å søke varierte og rike uttrykk for kristen tro.

Men Lystrup var tidlig klar over at hans kall var sammensatt. Derfor tok han ikke bare en utdannelse, men to: Etter noen år som prest, gikk han på Statens Kunstakademi og etter å ha passert nåløyet for deltakelse på Høstutstillingen tre ganger, var han kvalifisert til medlemskap i Bildende Kunstneres Samfunn så vel som i Presteforeningen.
Ikke alle likte den kombinasjonen. I kunstnerkretser var det mange som så skjevt til sin prestekollega, og blant prestene var mange skeptiske til kunstaktiviteten deres prestebror drev
med. Det gikk rykter om at han til og med hadde malt nakne kvinner – såkalt «akt»! Meget fordervende.
Men dette er lenge siden nå. Vi er blitt vant til at prester gjør både det ene og det andre.

- Så hvorfor er det interessant med ei bok om kunstnerpresten Sigmund Lystrup i 2007?
– Det er flere grunner. Først og fremst hans originale og uttrykksfulle kunst. Dernest hans virke som kunstner og prest i Vinje i Telemark. Knapt noen gang har det vært et slikt kunstnermiljø samlet på et så lite sted: Tarjei Vesaas, Halldis Moren Vesaas, Henrik Sørensen, Harald Kihle – for bare å nevne noen. Og knapt noe annet sted er folkekunst i alle sine former blitt bevart, samtidig som det har preget folk. Boka er derfor ikke bare et portrett av en person, men også av et miljø. Og et blikk inn i en spesiell norsk historie. For det tredje er jeg opptatt av spenningen mellom kunstnerkall og prestekall og mellom tradisjon og modernitet, sier Dag Kullerud, som har skrevet boka.
Dag Kullerud er forfatter og journalist. Tre romaner har han skrevet, og flere biografier og historiske bøker. I mange år arbeidet han i NRK, blant annet i Dagsnytt. Han var den som satte i gang Dagsnytt 18. Senere var han mange år i Dagbladet, blant annet som leder av politisk avdeling og som kommentator. I dag er han frilans med virksomhet på en rekke områder.

– Oppdaget du noe som overrasket deg under arbeidet med denne boka?
– Ikke direkte. Men kraften i den kunstneriske virksomheten i øvre Telemark var sterkere enn jeg trodde. Når det gjelder Sigmund Lystrup ble jeg slått av spennet i hans kunstneriske uttrykk, fra det burleske og forvridde til det vare og vakre.

– Hvilken betydning mener du Lystrup har hatt for utviklingen i kirken?
– Han har utvilsomt åpnet kirkens dører med sin kunst. Sånn sett er han et tidstypisk fenomen på 1950- og 1960-tallet. Det var da en folkekirketanke for alvor ble lansert i kombinasjon med kunst- og kulturaktiviteter. Det var ikke friksjonsfritt. Gjennom kunsten endret Lystrup selv sitt kirkesyn. Han ble en ivrig folkekirketilhenger.

Mellom alter og atelier forteller historien om Sigmund Lystrups virke. Om røttene på Sunnmøre, tiden som hjelpeprest i Ringsaker der han fant kvinnen i sitt liv, Gina Langmoen, arbeidet som sykehusprest ved det som dengang het Lierasylet, og om det rike kulturelle livet som blomstret i Vinje i Telemark der han var prest i 16 år, om samvær med kunstnervenner som Halldis og Tarjei Vesaas, Henrik Sørensen, Harald Kihle og Britt og Hans Gerhard Sørensen.

Boka er rikt illustrert med fargetrykk av Lystrups bilder. Se disse

Professor Gunnar Danbolt (kjent fra P2s program Kunstreisen) har skrevet kommentarer til de enkelte bildene.

Utdrag fra boka I:

Karl Erik Harr anmelder i Dagbladet i 1972 en separatutstilling på Galleri Moderne Kunst i Oslo:
Det gir en umiddelbar avdempet meditativ følelse av å være i rommet. Han beskriver Lystrups blikk som om det tilhører et menneske som alltid leter. Lystrup finner ikke alltid, men utstillingen har ting ”som er mer vellykket, og i disse har akkurat trerøtter og bordbiter gått over mot symbol, noe vi ikke riktig vet hva er, men som holder oss fast. Slik er det en sterk utstilling … Noe som lett kunne blitt raritetssamling er blitt kunstverk. Tankekors som billedmakeren har satt opp for oss.”

Utdrag fra boka II:

”Etter selv å ha arbeidet i nærmere 30 år i større nyhetsredaksjoner må jeg innrømme at jeg ble svært overrasket over å finne så mange intervjuer og artikler om og med ham. Lystrup må i disse årene ha vært en av Norges mest omtalte kunstnere.”

Utdrag fra boka III:

Gunnar Danbolt, professor i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen:
”Det er karakteristisk for Lystrup at han gikk sine egne veier. Fra 1960 finner det sted en nærmest gradvis overgang til materialbildet eller assemblagen, hvor han i et tredimensjonalt uttrykk benyttet tre, metall, stoff, spiker, glass, osv. fortrinnsvis materialer som hadde egne historier og assosiasjoner. Selv om uttrykket kunne være abstrahert, kom likevel stadig oftere figurasjoner inn.”

Minneutstilling fra 8. – 18. november 2007
Jakobs brønn – Kulturkirken Jakob
Utstilling åpner kl 17.00