Pressemelding fra juryen:

Linn Ullmann mottar på en tilstelning i Norlis bokhandel T7 i Bergen i kveld kl. 19 Amalie Skram-prisen 2007. Prisen utdeles årlig på Amalie Skrams fødselsdag, 22. august, til "en kvinnelig norsk skjønnlitterær forfatter som skriver i Amalie Skrams ånd." Prisen består av et reisestipend a kr. 30.000, generøst donert av Norli bokhandel, i tillegg til et originaldiplom utført av billedkunstneren Ingri Egeberg.

Tradisjonelt blir dagen markert ved at det blir lagt en blomsterkrans om halsen på Maja Refsums skulptur av Amalie Skram på Klosteret i Bergen. Dette skjer kl. 18.30. Etter prisutdelingen kl. 19 blir det en samtale mellom prisvinneren og Gunnar Staalesen fra Amalie Skram-selskapet.

Juryens begrunnelse for Amalie Skram Prisen 2007

Amalie Skram Prisen deles i år ut til Linn Ullmann.

Prisen skal gå til "en kvinnelig, norsk skjønnlitterær forfatter som skriver i Amalie Skrams ånd". Prisen ble første gang delt ut i 1994, da Amalie Skram Selskapet ble etablert. Tidligere prisvinnere er Liv Køltzow, Bergljot Hobæk Haff, Bjørg Vik, Herbjørg Wassmo, Cecilie Løveid, Marit Tusvik, Eldrid Lunden, Britt Karin Larsen, Hanne Ørstavik, Merete Morken Andersen, Margaret Skjelbred og Torunn Ystaas. Prisen består av et reisestipend på kr. 30.000, generøst donert av Norli bokhandel. Billedkunstner Ingri Egeberg har laget diplomet til prisvinneren.

Linn Ullmann skriver om kjærlighet og ensomhet, om tilhørighet, styrke og maktesløshet – hos kvinner og menn. Vi er ikke i Hellemyren nord for Bergen – for godt og vel hundre år siden, men i Jacob Aallsgate på Majorstua, ved Damefallene på Sogn eller på den idylliske øya Hammarsö, i vår egen tid. Hun gir oss moderne bilder av oppvekst og familieliv. Og slekt følger slekters gang, også i Linn Ullmanns romaner. Nærhet, seksualitet og død er gjennomgående tema. Menneskets eksistens, kort sagt, som hos Amalie Skram. Livets brutale sider risses opp for oss, men Linn Ullmann skildrer også det vakre og vare, stemninger mellom mennesker som kommer hverandre nær. Og lyset, varmen eller ulike former for musiske stemninger rammer inn det gode, i skarp kontrast til mørke, og dødskreftene. Uten å bruke store ord setter Linn Ullmann i gang store bevegelser i leserens følelser og tanker: Detaljrikt, scenisk elegant og med en unik observasjonsevne gjennom alle de fire romanene. Hun er en forfatter som går inn i sin tid, hun skriver om mennesker vi kan tro på og identifisere oss med, selv om vi ikke alltid liker det de gjør eller vil være den de er.

Kort om hennes fire romaner:

Før du sovner (1998): En roman om en familie, der fortelleren Karin beskriver ulike forhold som etableres, med utgangspunkt i søsteren Julies bryllup. I både realistiske og surrealistiske scener følger vi familien gjennom bryllupet og de åtte årene som følger. Menneskene hos Linn Ullmann venter, avventer og er søvnløse – i håp om å leve gode liv.

Når jeg er hos deg (2001): En roman om dødsvariasjoner og livsvariasjoner. Menneskene i denne romanen er fastlåste i sine respektive roller, samtidig rotløse og søkende. Og en kan spørre seg; hvem er hos hvem, når – i Når jeg er hos deg?

Nåde (2002) ”Jeg er ikke redd for døden. Min far lærte meg tidlig at retten til å dø for egen hånd er den mest grunnleggende frihet et menneske har. At det alltid finnes en utvei.”. Sitatet er hentet fra romanen Når jeg er hos deg, men kunne stått midt i Linn Ullmanns tredje roman Nåde. Så direkte henger bøkene til årets prisvinner sammen. Hovedpersonen i Nåde, Johan Sletten, lever sammen med sin andre kone Mai, og han skal snart dø av kreft. Hele romanen dreier seg om hvorvidt Mai kan hjelpe han til å avslutte livet for å kunne dø med verdighet. Dette er en sterk kjærlighetsroman om å ville være i livet – og den vanskelige avgjørelsen å avslutte det.

Et velsignet barn ( 2005) er kanskje den mest dramatiske av Linn Ullmanns romaner. Molly, Laura og Erika er halvsøstre, og møtes hver sommer hos faren sin, Isak, på Hammersö. Nå er de på vei tilbake til øya for å besøke sin gamle far. Det er 25 år siden de tre søstrene var på Hammersö, sammen. Ikke siden den dramatiske sommeren som snudde opp ned på så mye. Kan reisen dit føre til forsoning, i forhold til stedet, faren, seg selv, hverandre? Gjennom barnets blikk får vi fortellingen om det som skjedde den gangen. Dette er en bok om skyld og avmakt. Forholdet mellom barn og foreldre er ofte i ubalanse, der barna tidvis tar mer ansvar enn de skal.

Amalie Skram Selskapet, 22. august 2007