Kategorier:
Månedsarkiv:
|
Anarchy in Åmot
Med hovedpersonenes egenkomponerte punk-musikk!
Av Bent Johan Mosfjell, 13. Juni 2007, kl. 1.50
Pressemelding fra Lydbokforlaget:
Anarchy in Åmot Sturle Brustads debutroman ”Anarchy in Åmot” ble svært godt mottatt av anmeldere og publikum da den utkom tidligere i år. Spesielt var det bruken av Åmot-dialekt og en særegen muntlig-skriftlighet som gjorde boken bemerket. ”En roman med ekstremt muntlig språk er et godt utgangspunkt for en lydbok. Men bruken av dialekt krevde en innleser som behersker den til fulle,” sier informasjonssjef i Lydbokforlaget, Tonje Kristiansen Bertini. ”Vi kom fram til at bare forfatteren selv kunne formidle alle sider ved denne boka. Da vi kom i kontakt med ham, oppdaget vi også musikkmaterialet,” sier Bertini. – ”Gutta i boka danner et punk-band og skriver sine egne låter,” forteller forfatter Sturle Brustad. ”Mens jeg skrev historien og gutta skrev en ny låt, måtte jeg få låta ned på papiret før jeg kunne skrive videre på romanen,” sier han. ”På 70-tallet spilte jeg i band med en kompis, og da jeg hadde manus ferdig, fikk jeg med meg denne kompisen i studio hvor vi spilte inn låtene til ”Anarchy in Åmot”. Da jeg sendte manuset til forlaget, fikk de også en CD med musikken,” sier Brustad. ”Musikken lå altså klar og ventet på oss, og den gjør lydboken til en helt spesiell produksjon,” sier informasjonssjef Bertini. ”Jeg har aldri hørt om en lydbok tidligere der man hører hovedpersonenes egen musikk!” sier hun. Sturle Brustad (f. 1964 i Bodø) er oppvokst i Åmot i Buskerud, utdannet siviløkonom i Bergen og bosatt i Oslo. Forfatterens tanker om innlesning av lydboken: ”Jeg var veldig spent på dette med å lese høyt. På den ene siden hadde jeg veldig lyst. (Med unntak av litt Roald Dahl og Harry Potter for ungene, var dette noe jeg aldri hadde gjort før, og for en fyr på 42 er det morsomt å få lov til å gjøre ting for første gang!) På den annen side var jeg skeptisk: ville jeg evne å bringe muntligheten i teksten til liv? Ville jeg yte personene mine rettferdighet? Hadde stemmen min en klang man ville orke å høre på – ville den holde? Innlesningen ga meg muligheten til å møte teksten min på en ny måte. Selv om jeg hadde jobbet hundrevis av timer med å få språket til å sitte under skrivingen, hadde jeg likevel nesten ikke lest ting høyt. Den muntligheten jeg mente teksten var så full av, var altså en stum muntlighet. En skriftlig muntlighet. Nå måtte jeg gjøre den muntlig muntlig – uten å ha så altfor mye tid til å gruble over hvordan, for mikrofonen sto der, og båndet gikk. Eller som hovedperson HP i boka sier: På godt og vondt; det er no med å værra sanger i et band som ikke gir deg for lang tid tel å gruble over ting heller. Når enern kommer, har du ikke a’nt valg enn å hoppe i det og manøvrere etter beste evne. - Så jeg manøvrerte etter beste evne. Og det var en fin ting. Jeg fant på sett og vis opp min egen tekst på ny mens jeg leste. Ga den stemme. Det var som å stå på scenen.” Hva musikken betyr for boka Musikken – og da særlig punkmusikken – er viktig, fordi den setter i gang hele handlingen i boken. Den er alle tings begynnelse for hovedpersonen, HP. Når han hører Sex Pistols for første gang, er det som om ”vegger hadde ramla ner i meg, som om jeg for første gang i livet mitt pusta.” Den gjør at han blir født! 
Del denne pressemeldingen på:
|
|
Sturle Brustad: 
