Fornminner og fortidsforståelse
Pressemelding fra Pax:
Fra midten av 1700-tallet ble norske fornminner – blant annet gravhauger, bautasteiner og middelalderkirker – ”oppdaget”, beskrevet og fortolket på en ny og systematisk måte. Det var den topografiske litteraturens blomstringsperiode, da detaljerte beskrivelser av mange norske bygder og regioner ble publisert. Topografi betyr stedsbeskrivelse; dette var før arkeologi og historie oppsto som moderne vitenskapsfag.
Forståelsen av fortiden var den gang preget av litterære kilder, og både Bibel, norrøne tekster og klassisk litteratur hadde nærmest ubestridt autoritet. Samtidig gjorde et nytt og mer observasjonsbasert kunnskapsideal seg gjeldende, og påvirket innsamlingsmåte og systematisering. Endelig begynte nyvinninger innen naturvitenskap, særlig geologi, å rokke ved tradisjonelle forestillinger om verdens alder og tilblivelse.
Topografenes verden undersøker periodens håndtering av fornminnene, og drøfter kunnskapssyn og fortidsforståelse. Dette er en bok for kulturhistorikere, museumsansatte og kulturvernere, for antikvarer, arkeologer og arkivarer, men også for andre med interesse for fornminner og historieforståelse.
Forfatteren (f. 1958) er dr. philos. og professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo. Hun har utgitt flere bøker om historieforståelse og kulturminner, blant andre Minner fra den evige stad. Skandinavers reiser til Roma 1850–1900 (1997) og Historie, minne og myte (1999). Hun har også (sammen med Torunn Selberg) skrevet læreboken Tradisjon og fortelling. En innføring i folkloristikk (2006).
Anne Eriksen
Topografenes verden
Fornminner og fortidsforståelse
263 s.
Hft. kr. 338,-
Pax Forlag 2007