Birger. Du må opp. Du må sela på hestane. Drengen er sjuk og ligg, og no er det berre oss to att som er friske i huset." Slik opnar Ole Didrik Lærum si nyaste bok, I ulveskinnspels . Dette er ei eit viktig og spanande stykkje kulturhistorie som fortel om korleis det var å vera lege og pasient i distriktet på 1800- og 1900-talet - noko som sjølvsagt var heilt annleis enn no.

I ulveskinnspels
Ole Didrik Lærum

I ulveskinnspels er ei uvanleg og dramatisk familiesoge frå ei slekt med legar i fem generasjonar.
Boka fortel korleis legepraksis arta seg i eldre tider, ikkje berre for legen, men òg for heile familien.

Soga spenner over tidsrommet 1838 til 1985, då dei tre første generasjonane vaks opp og arbeidde.

Den første Lærum stupte i praksis då han var 56 år.
Begge dei to påfølgande generasjonane praktiserte som legar til dei vart stogga av sjukdom, nærare 80 år gamle. Og konene deira arbeidde like aktivt i familieverksemda som dei sjølv.

Boka vrimlar av morosame soger og spennande lokalhistorisk stoff frå bygdemiljøet.

Gamledoktoren forteller
Ole Didrik Lærum

Til fots i striregn, stormkast på sjøen i åpen båt, over fjellet om natten i tett snødrev – overalt måtte legen frem med vesken og utstyret sitt for å se til pasienten. Svære ulykker, dramatiske fødsler og operasjoner på kjøkkenbenken var kjente arbeidssituasjoner.

For første gang er det gitt en samlet fremstilling av hva legene opplevde i praksis gjennom tidene, både det de fortalte selv, hva familien opplevde og hva pasientene og folk flest kunne berette.

Det er spennende og fargerike skildringer fra hele landet, både by og land, om farefulle opplevelser, morsomme situasjoner og store tragedier

Forfattaren Ole Didrik Lærum er professor i patologi i Bergen, og representerer saman med to brør den fjerde legegenerasjonen.