Mor til Johanne er på sjukeheimen, og har i fleire månader nekta å snakke med dottera.
Faren forsvann sporlaust for lenge sidan.
Kvifor er mora så sint? Kva skjedde med faren? "Vakkert og visuelt om raseri, taushet og kjærlighet"
skriv Dagbladet i si melding av boka.

"Vakkert og visuelt om raseri, taushet og kjærlighet ... usedvanlig god og bekrefter at Bildøen er en av våre fremste samtidsforfattere" Maya Troberg Djuve, Dagbladet

"En virkelig unik, norsk roman ... bør nå ut til mange lesere" Anders Sundnes Løvlie, Dagsavisen"

"Kompositorisk og språklig dyktig utført roman ... Slutten på romanen er likevel bokstavelig talt lysende - den er en av de vakreste jeg har lest på lang, lang tid" Anne Merethe K. Prinos, Aftenposten

"Den beste boken jeg har lest av Brit Bildøen ... Jeg spår at også denne boken vil nå mange lykkelige lesere" Anne Cathrine Straume, NRK

"Skarpe observasjonar" Roy M. Eriksen, Haugesunds avis

"Stilsikker, kompleks og utfordrande" Bjarne Tveiten, Fædrelandsvennen

I eit forsøk på å forstå livet til foreldra, trenger Johanne også inn i mørkare lag av sitt eige ekteskap. Aleine i dei tomme husa og det nedlagte gartneriet på Lauvstad kan ho endeleg konfrontere si eiga skam, sin aggresjon og trass.
Er det mogeleg å leve saman etter svik og utruskap?

I ein prosa full av rytme og rørsle spelar eit mørkt familiedrama seg ut, i ei rik og frodig vestlandsbygd som kan skryte av tidenes første vikingfestival, ein paradisisk hage, ein kjær bygdediktar, og ei sjeldan manet som pulserer og lyser lengst nede på botnen i den djupe fjorden.