1968. Opprør og motkultur på norsk
Hva var grunnen til at så mange unge, men også noen godt voksne mennesker på seksti- og syttitallet satte spørsmålstegn ved de rådende konvensjonene i samfunnet?
1968. Opprør og motkultur på norsk
Tor Egil Førland og Trine Rogg Korsvik (red.):
Hva fikk dem til å være så kritiske til så å si alle autoriteter og forkaste institusjoner som lærerautoritet og kjernefamilie?
Antologien 1968 gir et mangfoldig og utfyllende bilde av frihetstrangen og radikaliseringen som preget denne turbulente tiden. I fem kapitler tar bokens forfattere opp ulike aspekter ved det opprøret vi gjerne forbinder med året 1968 – politiseringen av billedkunsten, grunnleggelsen av Forsøksgymnaset, psykiateren Jan Greves eksperimentering med hasj og LSD i pasientbehandlingen, kollektivlivet på Karlsøy i Troms og etableringen av det radikale plateselskapet Mai.
Begivenhetene og aktivitetene på denne såkalte frihetlige siden av opprøret var sterkt medvirkende til oppmykningen av etablerte normer og verdisett, men var samtidig en kontrast til de politisk aktive studentmiljøene og AKP-bevegelsen, som hittil har fått en nesten enerådende plass i historien om denne epoken.
Tor Egil Førland er professor i historie ved Universitetet i Oslo og har forsket på ”1968” i ti år. Han har skrevet et stort antall artikler og bøker om historiske emner, blant annet Club 7 (Pax 1998).
Trine Rogg Korsvik er forskningsassistent ved Universitetet i Oslo.