- Kort oppsummert er listen en forsterket satsning på historieformidling.

Eivind Løvdal Refsnes presenterte høstens nyheter fra Spartacus. Her er hele katalogen som pdf.

En av bøkene med tittelen "Tigerjakt" hadde han spesiell tro på.

- Brad Pitt har nettopp kjøpt filmrettighetene. Det er et selling-point.

"Kristen-Norge" er skrevet av Didrik Søderlind. Han har oppsøkt menigheter over hele landet for å undersøke mangfoldet innenfor denne sekkebetegnelsen. "Bare kirka stod igjen" omhandler skjebnen til bygdefolk i Kvalsund i Finnmark.

- Forfatteren har ikke skrevet noe selv, men laget en dramaturgi av fragmenter fra andre.

En sammenfattet Norgeshistorie og to kongebøker utgir et spennende element på menyen. To forfattere var tilstede i forbindelse med sin bok, og vi pratet med begge.

Frode Skarstein har skrevet en biografi om Helge Ingstad.

- Jeg var fascinert av myten om Ingstad. Jeg hadde lest ham som ung gutt og da jeg skulle skrive bok, var han et naturlig objekt å skrive om.

Helge Ingstad er stadig i media. Fra før av kjenner vi ham imidlertid hovedsaklig gjennom hans egne fortellinger.

- Jeg hadde behov for å se i hans dagbøker. Siden Ingstads datter allerede jobbet med egen bok, ble ikke dette mulig. Jeg måtte derfor lete andre steder.

Han presenterer derfor et blikk inn bak myten.

- Hvor glatte ønsker man heltene? Jeg gir en kritisk nyansering av bildet.

Skarstein forteller at Helge Ingstad var veldig opptatt av sitt ettermæle. Han kunne reagere kraftig selv på de minste negative ting.

- Hvorfor tror du Ingstad har fått en slik oppsving de siste årene?

- Han har alltid hatt en trofast krets som har gått i hans fotspor. Bedre økonomi gjør at det er blitt lettere å dra på ekspedisjoner og få et forhold til mannen.

Den andre forfatteren vi prater med, Thor Gotaas, har skrevet boken Ørkenen Sur sammen med Roger Kvarsvik.

Den handler om en norsk uteliggerkoloni i Brooklyn fra 1921 til 1934. Eks-sjømenn som levde på en søppelplass i New York. Nordmennene skapte sitt eget samfunn der.

- De hadde alt fra horer til frisører. Det begynte med sjømenn som ikke fikk jobb etter at 1. verdenskrig var slutt og skipsfarten fikk en nedgangsperiode.

Etterhvert kom det også til håndverkere og antallet eksploderte ved finanskrisen.

- På det meste var det 300 - 400 nordmenn der i 1934. De hadde klengenavn slik at de hjemme ikke skulle vite at det hadde gått slik med dem.

Plassen ble ryddet i 1934 og idag er det IKEA der og en fotballbane.