På vei opp til årets bokfest blir man nesten blendet av den hvite bygningen som knapt bryter vannflaten. Noen minutter senere venter man spent i en mørk sal. Det er tid for Bokkafé og Cathrine Sandnes stiger frem på scenen som vert for den første seansen vi skal oppleve.

Karl Ove Knausgård er først i ilden med en svært fornøyelig opplesning fra Min Kamp, seks bøker om mannens liv. Latteren sitter løst hos publikum, og jeg noterer meg at dette er bøker som jeg må lese.

Det blir mer alvor når Margaret Skjelbred samtaler om Mors bok. Den pietistiske moren var del av en haugianermenighet og leste aldri en bok etter fylte 18 år. Likevel klarte hun selv å skrive en bok, med hele dens oppbygging. Det er stille i salen når Skjelbred snakker om barndommen.

- Jeg hadde det godt, men jeg hadde det ikke bare godt.

Alvoret fortsetter med forfatteren av boken Alltid Alice. Lisa Genova hadde en bestemor som fikk Alzheimer. Hun oppdaget at alt som var skrevet om sykdommen var sett utenfra og stilte spørsmålet:

- Hvordan føles det å ha Alzheimer?

Resultatet er fortellingen om Alice, en professor ved Harvard, som får sykdommen.

Dag Solstad bringer raskt humører tilbake i salen. Det er alltid fornøyelig med hans distre fremferd som denne dagen inkluderte en intens leting etter brillene. Hans opplesning gav oss en positiv nyhet. Bjørn Hansen er tilbake. Vi får oppleve hvordan hans liv er, 18 år etter fallet.

Etter å ha hørt på Solstad gikk turen opp på operataket der relanseringen av Morgan Kane hadde fått 15 minutter mellom Hip Hop og fotball. En passende ramme siden Kjell Hallbings romanfigur aldri har vært tatt inn i den litterære varmen.

- Morgan Kane er en av etterkrigstidens største litterære bragder. Morgan Kane er et fantastisk portrett av et menneske, en litterær skikkelse av format.

Ingebrigt Steen Jensen var kledelig ubeskjeden i sin hyllest. Han har lest alle de 83 bøkene, tildels flere ganger.

- De siste bøkene ble trykket i et førsteopplag på 120 000 eksemplarer. Disse ble utsolgt i løpet av et par dager, og så måtte et nytt opplag trykkes.

Aller forlag utgir nå alle bøkene på nytt i den innpakningen Steen Jensen mener at serien fortjener. Programposten ble avsluttet med Benny Borg som fremførte Balladen om Morgan Kane.

Nede i restauranten hadde fire ulike forfattere samlet seg for opplesning. Først i ilden var Jon Øystein Flink som hadde en herlig opplesning der han ironiserte kraftig med literaturen. Utdraget som vi fikk høre fra Sex, død og ekteskap, omtalte en forfatter som sender inn manuskript - på nynorsk - i navnet til en vestlending han ikke kjenner.

Linda Eide er kjent fra fjernsynsskjermen og foreligger nå i bokform med Norsk attraksjon. Hun leser om Polarsirkelen og Vegårsheiulven, men høydepunktet er satsningen på hoppsport i Bergen på 30-tallet der den sosialdemokratiske tanken virkelig slo igjennom.

- Alle skal ha lik rett til skihopping uavhengig av hvor de bor.

Halvdan W. Freihow leste fra sin bok om en forlagsredaktør og Herbjørg Wassmo leste fra nok en roman om kvinner plassert i en historisk kontekst.

Litt senere var scenen ryddet for en samtale mellom Geir Gulliksen, Trude Marstein og Helene Uri. Førstnevnte har stått frem med hvor pinlig det har vært å skrive om det seksuelle i boken Tjuendedagen. Han ville prøve noe som er veldig vanskelig.

- Vi har et fattig språk for seksualitet. Mye skjer i verden uten at vi har et språk for det.

Helene Uri fant 243 ord for det kvinnelige kjønnsorgan da hun forsket på det.

- Det var få nøytrale ord, de var enten lave eller kliniske.

Hennes bok Den rettferdige handler om hvordan man kan se ulikt på samme hendelse. En mann blir utsatt for et justismord knyttet til seksuelle overgrep.

Utroskap er temaet i Trude Masrteins Ingenting å angre på. Hun røper litt om skriveprosessen for tilhørerne.

- Jeg skriver dårlig til jeg blir interessert i personene. Jeg må tvinge meg gjennom denne perioden.

Kodebøker står på programmet når Kurt Aust, Gert Nygårdshaug og Tom Egeland møtes.

- Det er alltid noen som ser deg.

Kurt Aust er opptatt av overvåkning, hemmelige brorskap og gamle dokumenter. Tom Egeland ser på seg selv som ekstremt rasjonell, men er fascinert av temaene.

- Vi er naive. verdenshistorien er et eksempel på det.

Gert Nygårdshaug er opptatt av troverdige konspirasjonsteorier. Han bruker mye tid på intervjue fagfolk. Den litterære handlingen må være plausibel, det må være en viss sannsynlighet for at det han skriver om kan skje.

Bibelen fikk spesielt gjennomgå av forfatterne. Egeland mener det er mye kildekritikk i den anledning som gjenstår.

- Når Paulus blir en relevant kilde for å uttale seg om homofili, må man kunne spørre seg om hvilken autoritet han uttalte seg om temaet.

Han viste til hvordan det beviselig er slik at sitatet "La den som er uten skyld kaste den første stein", ikke kommer fra Jesus, men ble diktet inn av en munk flere hundre år senere.

Det er interessant hvordan fiksjon og virkelighet griper inn i hverandre. Nostradamus sine profetier er velkjente, men noen mangler. Tore Aust fortalte om hvordan det på en tysk diskusjonsgruppe var heftig debatt om et nytt Nostradamus sitat som var dukket opp. Da han så sitatet slo det ham.

- Det er jo jeg som har lagd det sitatet.

Lørdagen avsluttes med en litteraturgalla som foregår uten undertegnede. Jeg foretrekker å være uthvilt til søndagens arrangementer.

Denne dagen starter med Hans Olav Lahlums foredrag om sin nært forestående biografi om Haakon Lie. Det er fornøyelig med en akademiker som også er en strålende foredragsholder.

Lahlum tok oss raskt gjennom Haakon Lies 103-årige liv. Det begynte med et samfunn segregert av klasser. Lie vokste imidlertid ikke opp blant de aller fattigste.

- Hans far kunne gjøre nesten alt med hendene, bortsett fra å skrive. Haakon Lies far var analfabet.

Han skulle bli jurist men fant ut at han manglet tålmodigheten som krevdes.

- Lie gikk ut midt under en forelesning og kom aldri tilbake.

Ellers fikk vi blant annet høre at han 8. april 1940 hadde argumentert kraftig i et foredrag om at landet var truet av krig. Uten å få særlig gehør for det. Vi fikk også vite at denne målbevisste og effektive politikeren ofte var nølende og klossete i sitt privatliv.

Etter en god start på dagen var det på tide å høre noen nye stemmer. 5 unge forfattere var samlet til opplesning. Først ut i ilden var Tiger Garte som jobber hardt med å skape seg et bohemimage en forfatter verdig. Mr. Mike er en krim som utspiller seg i Trondheim.

Marit Eikemo leste om en forfatter som hadde reist til Costa Blanca for å fullføre doktorgraden om Henrik Ibsens drama. Arbeid pågår virker som en passende tittel, til evig tid.

Danske Lars Husum leste med slik patos fra Mitt vennskap med Jesus Kristus at selv mine danskvennlige sørlandsører mistet store deler av innholdet.

I New Frontier hotel forteller Line Blikstad om en alenemor som treffer Elvis, nesten blir Miss California og reiser hjem med en svenske.

Agnes Ravatn blir presentert som morsom. Det er en korrekt beskrivelse. Det var høylytt latter under store deler av hennes beskrivelse av et møte med en lege som anbefaler plastisk kirurgi.

- Hvem i helvete må fettsuges på ryggen?

Bokklubben har funnet en fin ramme for bokfesten i operaen. Operaens insistering på at dørene låses idet arrangementene begynner er imidlertid en uting. Mulig det er på sin plass under en operaforestilling, men når det er tett program, alternative scener og mennesker som skal til et program som begynner kl. 13.30 fra et som slutter 13.30, men som går to minutter over tiden, er det bare irriterende.

Selv om jeg ikke har frekkhetens nådegave, vet jeg nok om problemstillingen til at jeg ved hjelp av en hyggelig bokklubbvert fikk låst opp en dør. Jeg fikk dermed med meg en krimsamtale mellom Trude Teige, Vidar Sundstøl og Jørgen Gunnerud.

- Kan man skjønne at noen kan ta livet av et annet menneske?

Trude Teige har skrevet om en barnehjemsskandale. Den inneholder samfunnskritikk. Sundstøl mener at spenningen mellom mennesker er viktigere enn samfunnskritikk. Gunnerud går enda lengre.

- For meg er det viktig å ikke legge for sterke politiske eller moralske føringer. Jeg er ikke en debattant.

Han skriver klassisk krim med politihelt. Vidar Sundstøl har en litt tafatt landsens politimann i hovedrollen. Trude Teige skriver om en sliten husmor fra Asker som er preget av tidsklemma.

Samtalen blir avløst av en ung dame med trekkspill og sang. Guro von Germetens innslag var ehhh... interessant.

Johan Theorin har gjort stor suksess med sine bøker fra Øland, noe som illustreres med et stort kart over øya. Han trekker inn lokale sagn knyttet til gjenferd og spøkelser.

- Det er viktig å skrive så forsiktig at leseren selv må avgjøre hva som skjer. Er det noe overnaturlig eller er det bare noe som foregår i hodet til menneskene?

Han forteller også om hvorfor han mener at det i en mordsak også er viktig å skrive om offerets sorg.

Etter forestillingen går turen ut i foajeen der Sundstøl og Theorin tar plass. Boksignering er en viktig del av en bokfest.

En lang og stormfull dag avsluttes med fire vel etablerte forfattere. Levi Henriksen leser om besøket på Alamo. Han og sønnen er er enige om at de ville ha krysset linjen som Travis trakk i sanden.

Stig Sæterbakken har skrevet om sjalusi og gav leseren noen smakebiter fra teksten før han avsluttet:

- Slik er det når man har den sykdommen i seg som kalles sjalusi.

Hanne Ørstavik og Ketil Bjørnstad leste også utdrag fra sine siste bøker. Jeg la fra meg pennen og tenkte for meg selv. Av og til skal ikke ting referes, bare nytes.