På en varm og solfylt mailørdag var over hundre mennesker samlet innendørs i Litteraturhuset for å høre på Ellen Mortensen. Professoren i allmenn litteraturvitskap foredro om den amerikanske poeten Emily Dickinson.

I'm nobody! Who are you?
Are you nobody, too?
Then there's a pair of us--don't tell!
They'd banish us, you know.

How dreary to be somebody!
How public, like a frog
To tell your name the livelong day
To an admiring bog!

- Hun levde et tilbaketrukket og ensomt liv.

Poeten skrev 1775 dikt, men kun et titalls dikt ble publisert mens hun levde. De ble publisert anonymt og til dels sterkt redigert i forhold til hennes originale versjon.

- De første hundre årene var kritikerne mest opptatt av hennes uortodokse liv, ugift og barnløs som hun var.

Dickinson hadde imidlertid også andre særheter. Folkesky er bare fornavnet. Hun stod bak døren og pratet med folk og heiste ned nybakt godteri til barnene fra andre etasje. Gjester ble tilbudt et glass vin eller en rose.

- Det store gjennombruddet kom med feministenes nylesning av hennes prosa.

Diktene hennes har i overveiende grad blitt lest biografisk, men hun var selv bevisst på at hun ikke var jeg-et i diktene. Beslutningen om å dyrke poesien var et individuelt valg til tross for at hun ikke publiserte sine dikt. Selv om hun var svært bevisst på hvem hun omgikk, interesserte verden og livet henne.

- Mange har fremhevet hennes bildebruk og hun frigjør seg i stor grad fra formelle krav om rim.

Hennes poesi er i ferd med å bli oversatt til norsk. Samlede dikt - bind 1 er allerede utgitt. Dere finner for øvrig alle hennes dikt på originalspråket på denne hjemmesiden.

They shut me up in Prose —
As when a little Girl
They put me in the Closet —
Because they liked me "still" —

Still! Could themself have peeped —
And seen my Brain — go round —
They might as wise have lodged a Bird
For Treason — in the Pound —

Himself has but to will
And easy as a Star
Abolish his Captivity —
And laugh — No more have I —