Lars Fr. Svendsen er ferdig med sin antologi om liberalismen.
- Det er en god følelse å endelig holde den i hånden.
Lars Fr. Svensen innledet på lanseringen av Liberalisme, over 500 sider med tekstutdrag og kommentarer.
- Liberalisme-debatten avslørte ikke bare en vedvarende uanighet om betydningen til ordet. Den viste også at kunnskapsnivået var svært varierende. I denne boken vil jeg gi et variert og representativt utdrag.
Svendsen redegjorde kort for utdraget, med vekt på at det selvsagt var mange andre bidrag som kunne blitt tatt med. Han hadde prioritert lengre utdrag fra 19 tenkere fremfor å skvise inn flere bidrag.
- For å definere hva som faller innenfor og hva som faller utenfor har jeg valgt et teoretisk standpunkt, ikke et språklig. Kriteriet er ikke om man kaller seg liberalist.
For Svendsen var en liberalist preget av at han ønsket en sterk, men begrenset stat. Frihet er en grunnleggende størrelse og ikke-paternalisme er sentralt. Dessuten er liberalismen egalitær i betydningen av at alle betraktes som likemenn.
Civita hadde invitert fire liberalister til å kommentere boken og alle bortsett fra partipolitikeren fra Venstre hadde relevante poenger. Det er merkelig hvordan en del politikere har vanskelig for å drive med annet enn valgkamp når det er valgår.
Henrik Syse mente at liberalismen bygget på et spesielt menneskesyn.
- Liberalister har ærefrykt for enkeltmennesket.
Han stilte spørsmål ved hvor solid den liberalistiske grunnmuren var. Han ville være skeptisk til en grunnmur som man bare kunne bygge en type hus på. Dessuten var han opptatt av dannelse og utdannelse.
- Det liberalistiske er det mest krevende samfunn som finnes, for du må selv ta valgene.
Syse kalte seg selv liberaler, men uttalte en viss skepsis til liberalismen. Mange liberalister har en naivitet i sitt menneskesyn der de ikke tar hensyn til ondskap og ubetenksomhet. Han advarte mot den kollektive uforstand og sa at mange liberalister ble kritisert for en manglende forståelse for konteksten som mennesker lever i.
Cathrine Holst så et mønster i tekster som var utelatt fra boken.
- Venstreliberalismen er underrepresentert i boken. Det er mange liberalister som mener at omfattende omfordeling er nødvendig.
Hun mente at liberalismen slik den fremstår i boken er ganske lik de synspunktene som man forfekter i Civita. Et slikt utvalg hadde vært uproblematisk hvis det var blitt fortalt tydelig, men dette var savnet.
- Det er viktig å huske at ikke alle liberalister har sosialister som hovedfiende.
Fra motsatt side etterlyste Ove Vanebo tenkere som Milton Friedman og Ayn Rand. Han var likevel fornøyd med at nye tekster nå kan leses på norsk.
- Oversettelsen vil gjøre viktige tenkere tilgjengelig for et bredere publikum.
Han trakk frem fire punkter som burde diskuteres videre. Grunnlagsproblemer i liberalismen, tvang ikke bare fra staten, men også fra sivilsamfunnet, de moralske og kulturelle betingelsene for frihet og konkrete løsninger på nye problemstillinger.