Vi skrev om det da Rita Løvseth Sandnes ifjor debuterte med billedboken Lovise flytter. Når oppfølgeren Lovise får en venn nå lanseres, var det på tide med en ny prat med forfatteren.

- Nok en gang var ungene svært fornøyde.

Vi treffer forfatteren etter at hun har lest gjennom boken for en haug med unger. På bordet står det to store boller med muffins og med ujevne mellomrom kan vi høre en ballong som avgår ved døden.

- Hvordan var det å skriv en oppfølger?

- Veldig annerledes. Det var vanskelig å finne historien. Idéen var at hun skulle gå seg bort. Samtidig skulle leserne av den første boken få med seg at hun hadde det bra. Jeg ender opp med Botanisk hage som kuliss for historien, en plass der jeg har vært mye selv.

Ritas barn har lest manuset underveis.

- Jeg var fornøyd da jeg oppdaget at de kunne høre det om og om igjen uten å bli lei.

- Etter den første boken visste vi for eksempel hvordan Lovise så ut. Hvordan påvirket dette arbeidet med den nye boken?

- Det var lettere å se for seg handlingen.

Den første boken har solgt svært bra. Første opplag på 3300 eksemplarer er nesten utsolgt. Rita har vært på opplesningstur sammen med tegneren.

- Det første barna spør om er nesten alltid hvor gamle vi er. Men de er også fine når det gjelder å tolke historien. I boken er det tegnet såpebobler med regnbue inni. En jente sa at den var der fordi Lovise hadde en regnbue inni seg.

Åshild Irgens har illustrert historien om Lovise. Vi lurer på om det var annerledes å tegne den nye boken.

- Jeg kjente allerede personene og omgivelsen i denne boken. Det gjør tegnejobben litt annerledes.

- Er det enklere å lage en oppfølger?

- Det er mindre jobb. Den største jobben er å skape karakterene og verdenen som de lever i. Alt dette var satt i den første boken.

Og neste år kommer den tredje boken om Lovise.