I dag delte Norsk Kritikerlag ut sine fire årlige priser.

Anne Merethe K. Prinos som er litteraturkritiker i Aftenposten, ble først tildelt prisen som Årets litteraturkritiker 2008. Prisen ble utdelt av fjorårets vinner Anne Schäffer, og du kan lese hennes tale her. Siden dette er den eneste prisen som gis til en kritiker, henger den naturlig nok høyt.

Den nyeste prisen til Kritikerlaget er prisen for beste oversettelse. Per Øystein Roland presenterte de nominerte og skrøt spesielt av vinneren som ble Stig Sæterbakken for Eldreomsorgen i Øvre Kågedalen

I kategorien for beste barne- og ungdomsbok var alle de fire nominerte bildebøker. Inger Bråtveit gav en god anmeldelse av Fam Ekmans Kall meg Onkel Alf i sin tale.

Hovedprisen er prisen for beste voksenbok som tildeles gjennom uravstemning blant alle medlemmene i litteraturseksjonen av Norsk Kritikerlag. Margunn Vikingstad delte ut prisen til Carl Frode Tiller for Innsirkling.

- Jeg jobbet med oversettelsen i fire år og har mange ganger i prosessen fått godkjennelse av den svenske forfatteren.

Stig Sæterbakken fikk mye ros for sin oversettelse av en bok som er blitt karakterisert som uoversettelig.

- Hvis det skulle gjøres, måtte oversettelsen være helt ulik. Boken måtte gjenskapes i sin egen form. Jeg har tatt meg store friheter. For eksempel har jeg tatt fem setninger fra store norske klassikere og plassert på passende steder i oversettelsen.

Boken ble oversatt fra svensk dialekt til Lillehammerdialekt. Sæterbakken la vekt på at prisen like mye var en heder til forfatteren som til ham selv.

- Gjennom den norske utgivelsen har boken fått den heder den fortjente.

Den svenske utgivelsen for 15 år siden druknet nemlig i utennomlitterær støy. Anmelderne gikk helt av skaftet.

- Det er således en oppreisning at en så god bok har fått slik ros her i Norge.

Da prisen til årets kritiker ble utdelt til Anne Merethe K. Prinos, ble det lagt vekk på at hun selv reagerte på at prisen kunne bli gitt til henne siden hun er ansatt i Kritikerlaget. Hun måtte overbevises om at det ikke var noe habilitetsproblem.

- Ja, jeg måtte beroliges. Det føltes spesielt.

- Hvor viktig er uavhengighet for en anmelder?

- Det er viktig, det kan være vanskelig med dobbeltroller. Anmeldere føler det imidlertid forskjellig. Det som er problematisk for noen, kan føles greit for en annen.

Prinos leser flere bøker enn hun anmelder, og hun vet om boken skal anmeldes før hun leser den.

- Jeg tror jeg leser en bok på samme måte uansett. Det er vanskelig å slå av anmelderblikket.

Det er i hovedsak Aftenposetn som bestemmer hvilke bøker hun skal anmelde, men hun får også velge en del bøker selv. På spørsmål om hva som var fjorårets beste bøker, kommer de kjente favorittene på løpende bånd, Innsirkling, Gjestene og Søvnens lekkasje. Vi ber derfor om en litt mindre kjent favoritt.

- Da vil jeg nevne Tingene hennes av Vidar Sundstøl, den er riktig god.

Prinos anmelder både norske og oversatte bøker og til og med litt krim.

- Vurderes krimbøker likt?

- Ja, krim bør vurderes på samme måte som annen litteratur.

Omtale i andre aviser:
- Kritikerprisen til Tiller (Adresseavisa)
- Anne Merethe Prinos årets litteraturkritiker (ABC Nyheter/NTB)
- Fire priser fra litteraturkritikerne (Siste.no/NTB)
- Mer heder til Tiller (Bok og Samfunn)
- – Enorm tillitserklæring (Trønderavisa)