Kategorier:
Månedsarkiv:
|
Tause skrik fra Pax
En vårliste med innvandrerkvinner, Berit Ås og kulturanalyse.
Av Bent Johan Mosfjell, 21. Januar 2008, kl. 17.55
Selv om Pax har flere skjønnlitterære utgivelser, er det sakprosaen som står i fokus også denne våren. Farida Ahmadi har skrevet en bok om innvandrerkvinners hverdag, Tause skrik. - Det er viktig at det endelig er en minoritetskvinne som skriver om dette, sett innenfra. Da får man frem konkrete opplevelser om hvordan det kjennes å være i Norge.
- Det er mange av dem, og det er de som står igjen og ikke blir med på klassereisen. I boken stilles det det spørsmål ved om man skal la problemene være eller om hva som eventuelt kan gjøres med dem. Den dårlige livssituasjonen manifesterer seg i sykdom og traumer. - Disse kvinnene er nederst på rangstigen. De jobber for at barna skal få det bedre, men lider selv. Boken inneholder også noen suksesshistorier. De som lykkes er de som får egne sosiale nettverk og kommer seg ut. Lærer norsk og får en utdannelse og jobb. - Forfatterens store poeng er at vi er på feil spor når vi hele tiden tenker på kultur og religion. Vi må tenke som et sekulært samfunn og sette menneskerrettigheter først.
Ebba Haslund (bildet) har skrevet en biografisk bok om Berit Ås. Kvinnesakskvinnen og politikeren følges gjennom et langt liv. Hun fyller 80 i april. Nedenfor følger forlagets egen presentasjon av alle bøkene: Komplett vårliste: Sakprosa: Farida Ahmadi: Tause skrik Skjønnlitteratur: György Dragomán: Den hvite kongen Utgivelsestidspunkt kan bli endret. Sakprosa: Farida Ahmadi Mange innvandrerkvinners hverdag er preget av isolasjon, eksklusjon, ydmykelse – og store helseproblemer. ”Alle tankene mine er smertefulle”, sier en av kvinnene vi møter i Tause skrik. ”Når jeg ser Mullah Krekar på tv får jeg hodepine”, sier en annen. ”Smerten av arbeidsledighet er større enn smerten ved omskjæring”, konstaterer en tredje. Afghanske Farida Ahmadi har sett nærmere på hvordan minoritetskvinner som tilhører den sosiale underklassen i vårt velferdssamfunn, faktisk lever. De har problemer med å skaffe seg jobb, de har dårlig økonomi, de sliter med å forstå det politiske og institusjonelle systemet, og de har ofte liten frihet i sitt eget hjem. I tillegg møter de fordommer og forestillinger om hvem de er hos legen, på sosialkontoret, i skolen, på bussen, i butikken og i media. Forfatteren viser hvordan disse minoritetskvinnenes gjennomgående dårlige helse, befester Norge som et land med store helseforskjeller og klasseforskjeller. Og hun er opptatt av hvordan norsk politisk velvilje både skaper og forverrer deres problemer. Pierre Bourdieu Den franske sosiologen Pierre Bourdieu (1930–2002) har i en rekke bøker utforsket hvordan sosiale forskjeller reproduseres fra generasjon til generasjon. Han var selv et skoleeksempel på en som bryter mønsteret. Bourdieus far var postbud i en liten landsby i provinsen. Selv endte han opp som professor på det prestisjefylte Collège de France i Paris. Bourdieu er mest kjent for sitt sosiologiske verk Distinksjonen, men hans arbeider og bøker kretser om langt mer enn smak. Ulike (tilslørte) former for makt står helt sentralt hos Bourdieu. Hans begreper habitus, sosiale felt, symbolsk og kulturell kapital er blitt nøkkelbegreper langt utenfor samfunnsvitenskapen. Utkast til en selvanalyse er Bourdieus intellektuelle testamente, skrevet mens han visste at han var alvorlig syk. I denne boka gjør han seg selv til gjenstand for sosiologisk refleksjon. Anne Eriksen m.fl. (red.) Kulturanalyse er et pionérverk om kulturanalysens historie i Norge og et viktig bidrag til norsk vitenskapshistorie. Boken viser hvordan ulike kunnskapsprosjekter har formet forståelsen av menneskets ulike levemåter – det vi i dag kaller kultur. Antologien inneholder litterære og vitenskapelige originaltekster om kultur og kulturforståelse fra perioden 1650–1950. De handler om forfedrene, folket og hedningene. Om de ville og de fremmede, om oss og de andre. Og om det moderne. Blant de historiske forfatterne er Gerhard Schøning, Rudolf Keyser, Dorthea Bassøe og Helge Ingstad. Hver av de historiske tekstene introduseres med et nytt fagessay. Introduksjonene er ved Anne Eriksen, Anders Johansen, Siv Ellen Kraft og Erling Sandmo. Boken er et tverrfaglig samarbeidsprosjekt. Den skal lanseres på en storstilt kulturforskningskonferanse i Oslo medio mai 2008. Bjørg Evjen og Lars Ivar Hansen (red.) Den sammensatte fleretniske og flerkulturelle situasjonen i Nordland har så langt vært lite belyst. Den samiske bosetningen og de forskjellige samiske næringene, som fiske, fangst og reindrift, har spilt en langt større rolle i dette området enn man tidligere var klar over. Ved hjelp av arkeologiske, antropologiske, filologiske og historiske perspektiver, viser syv forfattere ulike aspekter ved dette flerkulturelle samfunnets opprinnelse. Den industrielle utviklingen i området gjorde at den samiske befolkningen etter hvert deltok i lønnsarbeidet. Det samiske og det norske var dermed ikke lenger to atskilte næringssfærer, noe som etter hvert også preget giftemålsmønsteret. Nordlands kulturelle mangfold har etter hvert befestet seg både i arbeidslivet, familielivet og i perspektiver på tro og overtro. Kenneth Frampton og Bente Sand I 1985 startet arkitekt Kristin Jarmund egen praksis etter å ha vunnet konkurransen om Fyrstikkterrassen på Helsfyr, og i denne boka presenteres en rekke av de arbeidene som arkitektkontoret står bak. Byggene vises gjennom helt nye fotografier av Per Maning og gjennom to essay av Kenneth Frampton og Bente Sand pluss kontorets egne tegninger og fotografier. Kristin Jarmund arkitekter står blant annet bak Justérvesenet på Kjeller, Fokus Bank i sentrum av Oslo, Nydalen T-banestasjon i Oslo, Stensby barnehage på Eidsvoll, flere skoler, blant annet Benterud skole på Lørenskog og Gulskogen i Drammen. Og under arbeid er ny norsk ambassade i Kathmandu i Nepal. Den skal stå ferdig sommeren 2008. Tekstene er gjengitt på både norsk og engelsk. Boka inngår i serien Norske arkitekter og seriens redaktør er Ulf Grønvold. Ebba Haslund Hva er det med Berit Ås? Ild fra Asker er den livlige beretningen om hennes innsats på ulike samfunnsarenaer. Sosialpsykologen Berit Ås er kjent som politiker, forsker og feminist, og for sin utrettelige kamp mot urettferdighet og undertrykking – lokalt og globalt. Hennes forskning har alltid vært knyttet til politisk handling. Hun ble en sentral aktør i ”kvinnekuppet” i Asker kommunestyre, og skapte Kvinneuniversitetet. Hun var SVs første leder, stortingsrepresentant, en av lederne i Nei til EF og forkjemper for tverrpolitisk kvinnesamarbeid. Hun har reist jorda rundt som ”ambassadør” for miljø- og fredspolitikk, ofte ”forut for sin tid”. Mange forbinder Berit Ås’ navn først og fremst med de berømte hersketeknikkene, teorier om kjønn og makt. I denne boken forteller hun om hvordan de ble til. Teoriene er stadig aktuelle når det gjelder å avsløre maktmisbruk og kvinneundertrykking. Ebba Haslunds Ild fra Asker er en gyllen anledning til å bli bedre kjent med unntaksmennesket Berit Ås. Hun er stadig aktiv og i april fyller hun åtti. Torild Gjesvik og Søren Ubisch (red.) I det nye Teorifagbygget ved UiT er det nærmere to hundre verk av en rekke sentrale samtidskunstnere. I samlingen inngår arbeider av godt etablerte kunstnere som Per Inge Bjørlo, Hanne Borchgrevink, Per Kleiva, Ida Lorentzen og Leonard Rickhard, og av yngre utøvere som Hedevig Anker, Geir Tore Holm og Øyvind Torseter. Her finnes også landets nest største samling med arbeider av den avdøde samiske kunstneren Iver Jåks. Kunst til stede presenterer kunstnerne og verkene. En rød tråd er kunstens tilknytning til universitetet som sted, og tilknytningen til landsdelen. Tekster av Finn Skårderud, Brita Pollan, Søren Ubisch, Jørgen Lund, Wenche Volle, Eva Furseth, Hanna H. Hansen, Jan Martin Berg og Torild Gjesvik. Guri Dahls fotodokumentasjon viser utradisjonelle blikk på den mangfoldige samtidskunsten – i samspill med stedet og menneskene her. Utgis i samarbeid med Kunst i offentlige rom (KORO) og Universitetet i Tromsø. Boken er tospråklig, engelsk oversettelse er ved Francesca Nichols. André Gorz Du blir snart åttito år gammel. Du er blitt seks centimeter kortere, du veier bare førtifem kilo og du er fortsatt vakker, yndig og tiltrekkende. Vi har levd sammen i femtiåtte år, og jeg elsker deg mer enn noen gang. Igjen kjenner jeg et fortærende tomrom i brystet som bare kan fylles når jeg kjenner varmen fra kroppen din mot min egen. Slik innledes Brev til D., journalisten og filosofen André Gorz’ kjærlighetsbrev til sin dødssyke kone, Dorine. Men det er også et forsøk på å oppsummere et liv, på å forklare og avklare, både for seg selv og for henne. Han kan nesten ikke skjønne hvor heldig han har vært, og han kan ikke slutte å forundre seg over at Dorine også har elsket ham. De har levd blant samtidens største tenkere og hatt et begivenhetsrikt liv, men det sosiale livet deres skyves her i bakgrunnen for den private gleden over å ha hverandre. ”Vi vil helst slippe å overleve hverandres død. Vi har ofte sagt til hverandre at om vi ved et mirakel skulle få et liv til, så ville vi leve det sammen.” Året etter at André Gorz skrev dette, 23. september 2007, begikk han og hans svært syke kone Dorine selvmord sammen. På utgangsdøren var det festet en lapp som sa ”Tilkall politiet. Ikke gå ovenpå.” På soverommet ble de funnet ved siden av hverandre, og rundt dem lå brev til en rekke venner og bekjente. Knut Kjeldstadli Hva er en raus og realistisk innvandringspolitikk? I Sammensatte samfunn drøfter historikeren Knut Kjeldstadli de samfunnsmessige utfordringene som knytter seg til migrasjon og integrasjon. Globale vandringer har skapt en ny realitet: flerkulturelle samfunn med en majoritet og flere minoriteter. I det sammensatte samfunn inngår ulike etniske og kulturelle grupper, ulike tenkemåter og forskjellige måter å leve på. Dette byr på nye utfordringer når det gjelder sosiale og demokratiske rettigheter, sameksistens og deltaking. Forfatteren skisserer ulike former for integrering, og går selv inn for å utvikle en ny modell for ”enhet i mangfold”. Målet er sosial likhet, aksept for kulturelle forskjeller og politisk enighet om hvordan uenighet skal håndteres. Konkrete, praktiske politiske programmer for innvandring og inkludering skisseres: Hva er vilkårene for inkludering? Hvordan sikre organisering og tilgang på politisk makt for samtlige grupper? Knut Kjeldstadli er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han var hovedredaktør for trebindsverket Norges innvandringshistorie. Dag Michalsen Den økte betydningen av common law og anglo-amerikansk rett og rettsteori i vår tid har gjort engelsk rettsvitenskaps nyere historie til et aktuelt forskningsfelt. På 1800-tallet sto sentrale engelske og norske rettsforskere for oppfatninger som koblet romersk og samtidens rett. Dag Michalsen kaller denne koblingen ’romerrettsideologi’ i sin analyse av disse forskernes bruk av forestillinger om romersk rett og rettstenkning. Boken omhandler dannelsen, konsolideringen og til slutt kritikken av romerrettsideologien i 1800-tallets norske og engelske rettsvitenskap. Analysene er konsentrert om ca. 25 betydningsfulle engelske og norske juridiske forfattere, flere av dem lanserte egne rettsvitenskapelig programmer. Sentrale navn blant de engelske rettsforskerne var John Austin, Henry Sumner Maine, Frederick Pollock, Frederic Maitland og Oliver Wendell Holmes. I Norge foreleste A.M. Schweigaard i romersk rett i 30 år ved Det juridiske fakultet. T.H. Aschehoug argumenterte for at antikkens romerske rett også var moderne rett. Politikerjuristen Johan Sverdrup ville erstatte antikkens romerske rett med et utvidet studium av nyere europeisk rett, mens L.M.B. Aubert, Marcus Ingstad, O.A. Bachke og Oscar Platou gjennomførte dyptgående omfortolkninger av norsk rett med klare romerrettsideologiske fortegn. De bidro til å forankre norsk rett i en europeisk rettskultur definert gjennom romersk rett. Boken tematiserer slik det historiske forholdet mellom norsk og engelsk rettsvitenskap. Boken gir også et rettsvitenskapshistorisk bidrag til dagens debatter om rettslig internasjonalisering. Elisabeth Seip (red.) 150 år etter at han la ned sin tegneblyant står det ennå mange bygninger fra Grosch’ hånd over det ganske land. Sentrale bygg i hovedstaden er blant andre Universitetet på Karl Johan, Børsen, Norges Bank og Kirkeristen. Av bygg rundt i landet utgjør kirkene den største gruppen, fra Immanuelskirken i Halden til kirken som ga Kirkenes navn i nord. Boka er den første samlede fremstilling om Grosch’ arbeider siden 1928. Den bygger på skriftlige kilder, på Grosch’ egne tegninger og på eldre fotografier. Jiri Havrans nye fotografier er tatt i anledning denne utgivelsen som inngår i serien Norske arkitekter. Seriens redaktør er Ulf Grønvold. Hege Skjeie, Inger Skjelsbæk og Torunn L. Tryggestad (red.) Helga Hernes har gjennom mange år preget norsk samfunnsdebatt om kjønn, kriger og konflikter. Gjennom en utrettelig innsats i hele sin karriere – som akademiker, politiker og diplomat – har hun bidratt til å øke vår kunnskap og skapt større forståelse for kjønnsdimensjonene på dette feltet. Historisk sett har kvinner vanligvis ”bare” støttet opp om ”sine” menns deltakelse i krig, men gjennom egen forskning har Helga Hernes vist at kvinner i dag spiller en betydelig rolle i kriger. De er aktører og deltar i dag også i økende grad, på lik linje – om enn ikke i samme antall – i sikkerhetsstyrkene. Dette er ennå ikke et globalt fenomen – og betraktes av mange med skepsis – men er allikevel en endring i tradisjonelle kjønnsmønstre. Slik forandres også kjønnsrelasjoner og oppfatninger om maskulinitet og feminitet. Boken utgis for å ære Helga Hernes på 70-årsdagen 16. januar 2008. Blant bidragsyterne finner vi Cathrine Holst, Janne Haaland Matlary, Iver Neumann, Thorvald Stoltenberg (intervjuet av Hege Duckert), Jonas Gahr Støre, Henrik Syse og Stein Tønnesson. Joseph E. Stiglitz Å være for eller mot globalisering er en tilbakelagt problemstilling, mener den tidligere sjefsøkonomen for Verdensbanken, Joseph Stiglitz, men vi må drive globaliseringen i ønskelig retning. Han hevder at overlatt til seg selv skaper markedet rike land, men fattige mennesker. Spillereglene er laget for å forfordele industrilandene. Reglene kan og bør endres, ifølge Stiglitz, som deler oppfordringen fra World Social Forum "En annen verden er mulig". De konkrete temaene Stiglitz behandler er rettferdig handel, patentregimer, globale ressurser, særlig energi, miljøspørsmål, de multinasjonale selskaper, de fattige lands gjeldsbyrde, reformering av Global Reserve System og demokratisering. Han kommer med forslag til hvordan ting kan rettes opp, og hvilke endringer i de institusjonelle strukturene som er nødvendige for å styre globaliseringen i ønsket retning. Stiglitz er nå professor ved Colombia-universitetet. I 2001 mottok han Nobel-prisen i økonomi. Skjønnlitteratur György Dragomán György Dragomán er Ungarns nye store forfatter, som trolig står foran et internasjonalt gjennombrudd. Den hvite kongen kom ut i Budapest i 2005, vant tre litterære priser, og er nå under oversettelse til 20 land. Romanen forteller om en barndom i en totalitær stat, et land som likner på Romania på 1980-tallet, et absurd og undertrykkende samfunn. Dsjata er elleve år da to menn kommer på døra. Det går flere måneder før han skjønner at det var sikkerhetspolitiet som hentet faren til en arbeidsleir, og ikke kollegaer som tok ham med til en hemmelig forskningsjobb. Dsjatas barndom handler også om å lete etter gull i forlatte dagbrudd, delta i krigsleker, sparke fotball, se på porno i bakrommet på en kino, spille sjakk med en automat. Men i alle de hverdagslige situasjonene er det et truende nærvær av regimets makt og galskap, dets meningsløse vold og absurde regler som både gutten og moren rammes av. Farens fravær er hele tiden et sårt og forvirrende savn, og når Dsjata til slutt skjønner hva som har skjedd, er barndommens uskyld over. Barbara Gowdy Barbara Gowdy, en av Canadas fremste forfattere, kommer nå med romanen Hjelpeløs, den femte i norsk oversettelse. I sentrum står Rachel, ni år. Hun har en engels ansikt og en særegen utstråling som drar alles blikk til seg. Alenemoren Celia vil gjerne skjerme datteren mot uønsket oppmerksomhet, men det er ingen lett oppgave når hun ofte arbeider både på dagtid og kveldstid. En av dem som er betatt av den lille jenta er Ron, en middelaldrende mann som driver et lite reparasjonsverksted. En kveld Celia er på sin faste spillejobb i pianobaren, og husverten Mika er barnevakt, går strømmen i byen. I kaoset som oppstår griper Ron muligheten til å bortføre Rachel. Da har han på forhånd gjort klart et rom for henne i kjelleren sin, som han har innredet slik han tror en niåring vil like det. Ron bor i leiligheten over sammen med Nancy, og overbeviser henne om at han har reddet et barn fra morens mishandling og bare vil ta vare på jenta en tid. – Hjelpeløs er en foruroligende, gripende og troverdig roman om kidnappingen av et barn. Simonetta Agnello Hornby Forfatteren av salgssuksessen Mandelplukkersken kommer nå med Arvetanten, en klassisk historisk roman fra Sicilia på 1800-tallet. Costanza Safimita er født inn i en rik aristokratisk familie som barn nummer to i et kjærlighetsekteskap mellom niese og onkel. Fra fødselen blir hun avvist av moren, fordi hun er pike og skiller seg ut med sitt røde hår og sin lyse hud, og hun tilbringer mesteparten av barndommen blant tjenestefolket med huslige sysler, sying og musikk. Men datteren er alltid elsket av sin far, baronen, som gjør henne til sin fortrolige og til hovedarving av hele Safimita-godset med tilhørende verdier. Da Costanza kommer i gifteklar alder, må hun løsrive seg fra kjøkkenregionens trygge verden og møte Palermos glitrende og intrigerende aristokrati for å finne en passende ektemann. Hun forelsker seg i den sjarmerende markien Pietro Patella di Sabbiamena, som er villig til å gifte seg med henne, om enn ikke av kjærlighet. Historien om Costanza folder seg ut til å bli en bred fortelling om aristokratiets makt og forfall, sosiale motsetninger, mafiaens fremvekst, kjærlighet og død. Nancy Huston Den kanadisk-franske forfatteren Nancy Huston vant Prix Femina med romanen Bruddlinjer, som ble en av de store bestselgerne i Frankrike i fjor, og som nå utgis i mer enn 20 land. Bruddlinjer er en historie om en familie gjennom fire generasjoner. Den starter i dagens USA og beveger seg bakover i tid, via Canada og Israel, til Tyskland under andre verdenskrig. I hver av romanens fire deler er det et barn på seks år som forteller. Gradvis kommer familiens hemmeligheter for en dag. Vi møter først Sol, en liten bortskjemt gutt i California i 2004. Han elsker president Bush og fascineres av krigsbilder fra Irak. I 1982 er hans far Randall gutten som må forholde seg til foreldrenes temperamentsfulle diskusjoner om jødisk historie og identitet, mens bestemoren Sadie i 1962 er jenta som bor hos strenge besteforeldre og lengter etter moren, som lever et heftig liv som kunstner og bohem. I bokas siste del er vi i Tyskland i 1944-45. Kristina er her det lille barnet på seks år, som på nært hold opplever sammenbruddet av den tyske idealfamilien og Hitlers Lebensborn-prosjekt. Imre Kertész Forholdet mellom fiksjon og selvbiografi har vært et åpent spørsmål i alle romanene til nobelprisvinneren Imre Kertész, ikke minst i hans mesterverk Uten skjebne. I sin nyeste bok får denne problematikken en ny form der Kertész skriver direkte selvbiografisk og forteller om sin barndom, sine foreldre, avreisen til Auschwitz, tilbakekomsten til Budapest etter krigen, og om livet som forfatter under kommunismen. Boken er formet som en samtale Kertész har med sin redaktør, og blir til en dialogisk roman der alle de store temaene i forfatterskapet berøres. Med humor og karakteristisk selvironi borer Kertész i sitt eget liv, i litteraturen og samfunnet han har levd i. Alle motsetningene, konfliktene og forsøkene på å samle erfaring og erkjennelse belyses på nye og overraskende måter. Göran Sahlberg Göran Sahlbergs debutroman Da tiden tok slutt er nå under utgivelse i en rekke land. Det er en bevegende roman om uskyldstid og endetid, om det som var og er og skal komme. 
Del denne artikkelen på:
|
|
Heidi Norland er redaktør for Ahmadis bok, og understreker at det skrives om 1. generasjons innvandrere.
Dette er ikke den eneste boken knyttet til innvandring på listen. Knut Kjeldstadli utgir en bok om innvandring og inkludering. For de som ønsker et innblikk i den norske kulturarven, har Anne Eriksen redigert en bok om kultur og kulturforståelse fra 1650 til 1950.
