- Her burde det vært mange journalister. De kunne lært mye av å høre på denne debatten.

Damen ved min side var helt klar på at dette var interessant for den skrivende del av pressen. Dessverre var det kun henne og undertegnede tilstede fra denne yrkesgruppen. Selvsagt med forbehold om at en anonym journalist eller to hadde glidd diskre inn i mengden, lokalet var nemlig fylt opp av godt over 50 tilhørere som fikk god valuta for pengene.

Marit Eikemo skriver en bok om norske ruiner. En personlig reise til ulike steder som ikke er det de engang var. Hun leste høyt fra sitt besøk på smelteverket i Odda. Etterpå ble hun intervjuet av Marianne Tangen Bråthen.

- Jeg-personen er ikke en litterær konstruksjon, det er jeg. Samtidig er Marit Eikemo bare et eksempel på noe i vår tid.

Hun forklarte at hennes opplevelse blir formidlet på en litterær måte. Vi kan ikke ta vare på alt.

Arrangementet foregår i en setting med en dunkel studentstemning. Det minner om kjelleren på Chateau Neuf før diverse oppussinger, selv bordene er like. Samtalen etterfølges av en pause mens panelet tar plass. Elisebaeth Eide fra Journalsthøyskolen og Jo Bech-Karlsen fra BI skal debattere med Eikemo.

Det er forfriskende med en debatt som ikke er en krig mellom motpoler, men kritisk samtale mellom reflekterte kjennere.

- I motsetning til forfatteren kan ikke journalisten ha en dobbeltkontrakt med leseren.

Bech-Karlsen tok også et oppgjør med hva han tidligere hadde skrevet om Hamsun.

- Hamsun fikk publisert intervjuer med indianerhøvdinger han aldri hadde møtt, på forsiden av Aftenposten. Det var fri diktning.

Eide var opptatt av at vi beveget oss i retning av en subjektivisering av de tidligere objekter, mens Eikemo mente at intervjuobjektet ikke bør stole på journalisten.

- Den egentlige realisme er litteraturen som utfordrer romantiske journalister.

Etter debatten fortsatte diskusjonen rundt bordene i et atmosfære av øl og rødvin.

Denne tirsdagen er det et nytt arrangement i regi av Litteratur på Blå. I programmet skrives følgende om det som skjer på Blå i kveld:

"Professor i litteraturvitenskap Arne Melberg slipper boken Selvskrevet, som omhandler selvfremstilling i litteraturen og kommer på Litteratur på Blå for å snakke om den. Her vil han være i samtale med forfatteren Peter Fröberg Idling om hans selvfremstillinger. I sin bok Pol Pots Leende utforsker Idling ideologiske utopier og folkemordet i Kambodsja."

Det er ikke bare på Litteraturhuset man kan få åndelig føde i disse dager.

Denne artikkelen er for øvrig ikke fri diktning, men en subjektiv gjengivelse av fortiden. En annen journalists ville helt sikkert skrevet annerledes. Deltakerne ville nok valgt andre sitater og sikkert finpusset på formuleringene. Sådan er det skrevne ord, enten det er journalistikk eller litteratur.