Tidligere denne uken tok han et stort pressekorps med på en kort, men eksotisk, byvandring i forbindelse med lanseringen av boken Våre venner kinesarane. Hvis boken er like morsom som Kalvøs presentasjon og like god som den påfølgende kinamaten, så har leserne mye å glede seg til.

- Vil du ha pekingsuppe eller nummer femten uten ananas?

Samlagets representant tok godt imot oss utenfor Sofies gate 15 der Norges første kinarestaurant i sin tid ble startet. Dette var et sjeldent tilfelle av boklansering der det nesten var uhøflig å ikke komme for matens skyld. Den ene fotografen som takket nei, ombestemte seg senere.

- Her ble China House startet allerede i 1963. Det er meningsløst tidlig. Det var 10 år før paprikaen kom til landet. Det var på en tid da "Jeg vil ha en blå ballong" med Arne Bendiksen var en stor hit. Det forteller litt om tiden.

Are Kalvø var i storform og fortalte villig vekk om hvilket under etableringen var. Dagbladet fikk også sitt pass påskrevet.

- Da den andre kinarestauranten ble etablert i Oslo i 1969, spurte avisen om det var behov for en kinarestaurant til i byen.

Are Kalvø skrev boken som en takk. Disse restaurantene var begynnelsen på noe stort. Et mangfold som forandret Norge til det bedre.

- Nå kjenner vi mennesker fra hele verden. Før kjente vi knapt folk fra nabobygda, og hvis vi gjorde det, likte vi dem ikke.

Forfatteren er født i 1969 og minte oss om at dengang stengte alle butikker kl. 16. Han gav en beskrivelse i detalj av hva mennesker spiste i gamle dager, med blodpølse som illutrerende eksempel.

Før vi ruslet videre til Kims Fast Food fikk de fremmøtte valget mellom en lykkekake eller en smak av blodpølse. I lykkekaken min sto det:

"Du veit at integreringa har gått for langt når kinarestauranten tek ferie."

Are Kalvø besøkte en kinarestaurant i hver kommune der en slik en fantes. 158 kommuner på 2 måneder.

- Det er et innslag av ekstremsport i dette. En dag besøkte jeg 9 restauranter, det var en hard dag.

Vel fremme leste forfatteren fra boken mens vi ventet på maten. 20 mennesker i et lite gatekjøkken er en opplevelse. Han benyttet også anledningen til å fortelle oss at det ikke strengt tatt er behov for kinarestauranter, men at det ikke er poenget.

- Det unødvendige og det ufornuftige har gjort livet så mye bedre. Det er mye livsglede i meningsløse ting.

Det er vel strengt tatt ikke nødvendig å nevne det, men nr 15 uten ananas smakte himmelsk godt.

Oppslag i andre aviser:
- Nettavisen: Are Kalvø hyller kinamaten
- Adresseavisa: Spiste seg gjennom hele Kina (web-tv)
- Dagsavisen: En hyllest til kinarestaurantene