- Jeg studerte en sommer i Oslo under min lærerutdannelse. Jeg bodde på Sogn Studentby.

Karin Wahlberg er tilbake i Oslo mange år senere for å markedsføre Jenta med maiblomstene (se Bokavisens anmeldelse)

- Jeg studerte til lege fordi jeg ikke fikk noen skikkelig jobb. Min mann var lege og jeg var sjalu på hans faste arbeid. Jeg vikarierte kun på ulike skoler.

Karin Wahlberg studerte filosofi og religion for lenge siden. Dette ledet henne ut i læreryrket. Hun spedde på med et doktorat i nordisk. Legeyrket hadde lenge vært helt uaktuelt for henne.

- Min mor døde av kreft da jeg var 9 og min søster 7. Legeyrket forbandt jeg med sykdom. Jeg ville bli lærere, en frisk og dynamisk jobb. At jeg nå er lege kan fremstå som en freudiansk sirkel. Jeg ble imidlertid moden for det etterhvert.

Legejobben var imidlertid ikke nok for henne. Hennes spennende liv ledet henne for noe år siden til forfatteryrket.

- Jeg er oppvokst med en pappa som som var journalist. Han var en god skribent som elsket sin jobb. Det var imidlertid ikke planlagt at jeg begynte å skrive bøker.

Hun forteller om hvordan helsesektoren er et fornedringssystem med sterke hierarkier.

- Jeg ville fantasere og spekulere. Da jeg var 46 fikk jeg idéen til en roman. Jeg hadde en ganske realistisk holdning til det og skrev for min egen skyld. Det var så spennende å skape stemninger. Dikte. Bestemme hvem som skulle leve og dø.

Denne måten å anvende fanatsien på skiller seg for henne fra arbeidet i helsesektoren, der hun ikke kan påvirke og forandre systemet.

- Alle mine bøker er preget av min jobb i sykehusmiljøet.

Det er ikke så rart at hennes fem bøker handler om et par der han er politimann og hun jobber som lege.

- Hvorfor debuterer forfattere så sent?

- Vi har levd, slik at vi har mye å skrive om. Unge kjenner bare til tenåringsproblemer. Jeg tror også at unge er for pretnsiøse. Man blir friere når man blir eldre, våger mer.

Hun er også opptatt av at det krever tålmodighet å være forfatter.

- Det tar tid å skrive en bok. Vil man se resultater raskt, er neppe forfatteryrket noe å satse på.

- Du er utdannet med en doktorgrad i nordisk. Hvordan har en slik teoretisk bakgrunn påvirket deg som forfatter?

- Hvis jeg hadde satset på en akademisk jobb av den typen, ville jeg i hvert fall ikke skrevet slike bøker.

Hun ler høyt og utdyper.

- Det er så fort at man går seg vill i akademisk språk og tungsinn. Når det er sagt, har nok bakgrunnen påvirket meg positivt. Jeg vet at språk endrer seg, likeså hva som er akseptabelt. Det betyr at jeg er mye friere, jeg slipper å ta hensyn til språkpolitiet.

Karin Wahlberg understreker hvor sterkt hun er med på hele prosessen.

- Dette er en viktig del av bokskrivingen. Manuskriptet går frem og tilbake mellom meg og vaskeren med blå og røde anmerkninger.

- Forbudt tiltrekning i forhold til barn er et sentralt tema i din siste bok?

- Ja, det var viktig for meg, dessverre er det få anmeldere som har lagt merke til hvor sentralt dette er i boken min. Jeg prøver å få frem hvor subtile slike overgrep ofte er. De gir ikke noen fysiske merker og kan lett oversees.

Karin Wahlberg kjenner til problemstillingen fra jobben både som lærer og lege

- Legg merke til at jeg på slutten av boken ikke sier noe om hvordan det går. Det henger i luften. Dessverre er det slik det ofte er. Mange har ikke tilstrekkelig stort sivilt mot til å si ifra. Barn er utrygge i alle kulturer. Voksne eier forklaringen.

Karin blir veldig glad da jeg forteller at jeg likte hjemmesiden hennes veldig godt. Hun har selv lest inn utdrag av bøkene sine og lagt dem ut som lydfiler. Siden er ikke bare på svensk, men også på engelsk og tysk, noe som er litt spesielt siden hun ikke behersker sistnevnte språk.

- Tyskerne elsker å lytte til mine svenske opplesninger!

På slutten av intervjuet kommer vi inn på andre forfattere. Wahlberg har sin klare favoritt.

- Karin Fossum er veldig bra. Elskede Poona er min favoritt. Av de svenske er Kjerstin Eckmann den jeg liker best.

Karin Wahlberg har brukt litt tid på å vende seg til å være forfatter. Det er ikke tilfeldig at hun havnet i krimgenren.

- Helsevesenet og politiet minner om hverandre. Problem kommer rett inn fra gaten og må løses med en gang, der og da. Det kan være slitsomt, men det er også krydderet i yrkene.