- Det er greit å drepe dersom det bedrer livet for menneskene. Jeg ville for eksempel slått ihjel Hitler dersom det hadde vært mulig.

Torbjörn Tännsjös (hjemmeside) filosofi styres ikke av virkelighetsfjerne prinsipper. Han er godt tuftet i en utilitaristisk nyttefilosofi der praktiske hensyn er det grunnleggende for å vurdere om handlinger bør være lov. En av hans bøker har til og med tittelen Hedonistic Utilitarianism. Nå har han imidertid vært i Oslo for å forsvare Noen ganger skal man drepe (se Bokavisens anmeldelse) fra 2001 som nettopp er utgitt på norsk av Pax.

Hans utilitarisme betyr imidlertid ikke at han har et relativistisk syn på moral.

- Det finnes en sann moral. Punktum. Den finnes på samme måte som to pluss to er lik fire. Det betyr imidlertid ikke at man ikke kan ta feil om den. For eksempel er teorien om at livet er hellig, en feil teori.

Han mener at moralen må tas på alvor og at styrken med hans pragmatiske holdninger er en sublimitet som andre teorier mangler. Han er opptatt av å unngå dogmatiske standpunkter og er klar på hva slags syn han selv har.

- Jeg forsvarer utilitarismen

Han jobber utpreget vitenskaplig i sin søken etter den sanne moral.

- Jeg formulerer hypoteser og tester dem for å finne feil.

Et av virkemidlene han bruker for å sjekke om en moral holder er koherens. Det er en nødvendig forutsetning at oppfatningene er konsistente for at de skal være riktige.

- Når du i boken argumenterer mot retten til liv, hva slags hensyn har du tatt til at det finnes ulike rettighetsteorier?

- Jeg har valgt en svært negativ rettighetsteori. Grunnen er at positive rettigheter kollapser til utilitarisme.

I boken forkaster han de andre teoriene til fordel for et pragmatisk syn, dette betyr imidlertid ikke at den er fastlåst som det bste alternativ for alltid.

- Det kan være at man ved bruk av fantasien kan formulere en hypotese som er bedre. Det betyr imidlertid ikke at enhver teori er potensielt bedre, men at man alltid må være åpen for muligheten.

I boken sin satta hsn sin teori opp mot to andre teorier. Han bruker selvmord som et eksempel for å illustrere forskjellen.

- De som mener livet er hellig, må svare nei, mens selvmord er uproblematisk for de som er tilhenger av teorien om rett til liv. ifølge mitt pragmatiske syn er det av og til rett. Det er ikke bare min interesse som skal regnes med. Jeg kjente dette tydelig da jeg fikk mitt første barn.

Tännsjö utdyper:

- Det er som det alltid er. Samme handling kan av og til være rett og av og til feil. Dette kan regnes som en svakhet, men jeg ser på det som en styrke. Noen teorier forenkler for mye.

Begge foreldrene til Tännsjö døde i situasjoner der dødshjelp var under vurdering. Faren døde av kreft med langvarige smerter uten å få slik hjelp, mens moren slapp å lide. Disse opplevelsene har vært grunnleggende for hans forståelse av slike situasjoner.

- Det handler ikke bare om lidelse knyttet til sykdom. Det grunnleggende er situasjoner som man ikke kan håndtere selv, muligheten til en verdig død.

- Må ønsket om å dø gjentas flere ganger?

- Antallet er irrelevant, men må være en kunnskapsføring der det ikke er tvil om vedkommende ønsker en slik utgang. Dette gjelder i flere sammhenger også. Hvis noen oppdages i et selvmordforsøk, er det naturlig å ta dem med til et sykehus, ut fra en rimelig antakelse om at de vil leve.

Det som virkelig opprører filosofen er situasjoner der dødssyke dopes ned og av og til vekkes for å spørre om de vil fortsette på denne måten.

- Dette er ren sadisme.