I 1994 ble Rwanda rammet av et av tidenes verste folkemord. I løpet av hundre dager ble minst 800 000 sivile drept, hovedsaklig tutsier og moderate hutuer, de fleste hakket i hjel med machete av hutu-militsen Interahamwe. Verken FN, USA eller EU gjorde noe som helst for å gripe inn og faktisk ble de fleste av FNs fredsbevarende styrker trukket ut av landet straks blodbadet var i gang.
I ettertid er det imidlertid skrevet en rekke interessante bøker om folkemordet fra forskjellige perspektiv, alt fra personlige beretninger til analyser av hva som egentlig skjedde og hvorfor ingen grep inn. For de som er interessert i å sette seg dypere inn i Rwanda-tragedien, gir vi her en oversikt over anbefalte bøker.
Mest aktuell akkurat nå er utvilsomt En ganske alminnelig mann av Paul Rusesabagina (Bokavisens bokanmeldelse og intervju). Forfatteren var direktør ved luksushotellet Hotel des Mille Collines under folkemordet og boken er den sanne historien om hvordan han med en kombinasjon av vennlighet, diplomati, smiger og bestikkelser klarte å redde mer enn tusen mennesker fra den sikre død. Boken er svært spennende og gripende lesning. Den Oscar-nominerte filmen Hotel Rwanda er forøvrig også basert på Rusesabaginas historie.
For en mer generell innføring i Rwandas historie og konflikten mellom hutuene og tutsiene finnes det ikke noen bedre sted å begynne enn Ibenholt av Ryszard Kapuscinski. Den nylig avdøde Kapuscinski var en polsk journalist som dekket Afrika i en årrekke. Boken er en samling av historier fra forskjellige afrikanske land, alle fremragende skrevet. Kapitlet om Rwanda er bare på 17 sider men er en glimrende fremstilling av høy litterær kvalitet
Tomm Kristiansens bok Afrika en vakker dag (Bokavisens anmeldelse) gir også en bra oversikt over folkemordet i Rwanda. Spesielt bra med boken er at han forklarer hvordan folkemordet utløste ”Afrikas verdenskrig” i nabolandet DR Kongo. Han viser også at enkelte av Hutu-morderene utrolig nok har fått asyl i Norge og ser på hvordan rettsoppgjøret med de skyldige i Rwanda fungerer.
Anders Magnus memoarer fra sin korrespondenttid i Afrika, Min Afrikanske reise har også et kapittel om Rwanda. Det er imidlertid ikke like grundig behandlet som i Kristiansens bok. Magnus fokuserer mer på DR Kongo, men siden disse konfliktene henger nøye sammen er denne boken også absolutt verd å lese.
Gil Courtemanche har skrevet en roman fra Rwanda: En søndag ved bassenget i Kigali. Folkemordet danner bakteppet for romanen som dreier seg om et kjærlighetsforhold mellom en eldre kanadier og en yngre rwandisk kvinne. Personlig synes jeg ikke denne boken var all verden, men den har fått god kritikk internasjonalt.
En bok med et litt annet perspektiv er Clea Koff: Knokkelkvinnen (Bokavisens anmeldelse). Koff er rettsantropolog og deltok i utgraving av massegraver, blant annet i Rwanda. Boken gir masse informasjon om hvordan menneskelige levninger kan analyseres for å gi informasjon om fortiden, samt at vi får innblikk i dagliglivet på oppdrag for FN.
Beklageligvis er vel dette nesten en fullstendig oversikt over hva som er utgitt på norsk om folkemordet i Rwanda. Internasjonalt er imidlertid utvalget betydelig større, så vi tar med noen av de viktigste bøkene som altså (foreløpig) kun foreligger på engelsk.
En av de mest anerkjente internasjonalt er We wish to inform you that tomorrow we will be killed with our families av Philip Gourevitch. Han er en amerikansk journalist som etter folkemordet reiste flere ganger til Rwanda for å intervjue både overlevende (blant annet dukker Paul Rusesabagina opp i boken) og medvirkende, for å prøve å forstå hva som egentlig hadde skjedd og hvordan det kunne skje.
Boken til Romeo Dallaire, Shake hands with the devil er også en klassiker. Den canadiske generalløytnanten er mannen som ledet FNs fredsbevarende styrke i Rwanda. Her får vi historien fra innsiden om hvordan FN-byråkratiet fungerer, om hvordan han fra hovedkvarteret i New York ble nektet å foreta seg noe for å hindre folkemordet å bryte ut og deretter ble fullstendig strippet for ressurser til å hjelpe sivile når blodbadet var i gang.
Til slutt vil jeg nevne en svært interessant bok, ikke bare for dekningen av Rwanda, nemlig Keith B. Richburg sin Out of America – A black man confronts Africa. Richburg er en svart amerikansk journalist som dekket Afrika for Washington Post i flere år, blant annet under folkemordet. Den kontroversielle boken utmerker seg ved å være ekstremt kritisk til dagens afrikanske ledere og påstandene om at det er Vesten og kolonitiden som egentlig har skylden for alle problemene i Afrika. Han går faktisk så langt som å antyde at det var en lykke at forfedrene hans ble hentet til USA som slaver, slik at han fikk vokse opp som amerikaner og ikke afrikaner.
I alt snakket om folkemord, må man ikke glemme at dagens Rwanda i hovedsak er stabilt og trygt for utlendinger å besøke. Til tross for sin beskjedne geografiske størrelse har landet noe av verdens vakreste natur og kan være vel verd et besøk for de som er litt over gjennomsnittet eventyrlystne. I boken Hvor skal vi reise før det er for sent? (Bokavisens anmeldelse) ser Arild Molstad på eventuelle problemer/utfordringer som masseturismen kan føre med seg. Blant annet har han et kapittel om gorillasafari i Rwanda, landets kanskje største turistattraksjon.