- Jeg merker at mannlige intervjuere virker litt skremt . Kanskje tror de at jeg når som helst kan trekke frem kjøttøksa?

Unni Drougge (se hjemmeside) ler hjertelig. Hun har nettopp svart på vårt spørsmål om menn og kvinner har reagert ulikt på hennes siste bok. Pentrering (se Bokavisens anmeldelse) handler om en kjekk og attraktiv perfomancekunstner som begår sitt livs mesterverk. Han kutter av seg sine edlere deler.

- Jeg merker meg spesielt hvordan menn og kvinner reagerer forskjellig på hans tidligere kjæreste, Linnea. Kvinner får sympati for henne, mens menn mener hun er en sutrete kjerring.

- Hvordan fikk du idéen til en så ekstrem bok?

- Jeg var i et forhold med en mann som slo meg. Det gav meg fantasier om revansje.

19 år gammel startet Unni Drougge Sveriges første punkband. Hun har fortsatt noen stillige tatoveringer som jeg i mine fordommer antar stammer fra den tiden. Siden den gang har hun fått fem barn med samme mann. Overgrepene skjedde i et senere forhold.

- Jeg har lenge fundert på mannens dominans over kvinnen. Kvinner trekker det korteste strået og må sette grenser for seg selv.

- En norsk forfatter har skrevet en bok der han snur på disse rollene (Mats Larsen: Pornopung) og hevder at det nå er kvinner som har overtaket på kjønnsmarkdet?

- Det er selvsagt rett at det er lett for meg å få et ligg. Men det er mannen som dominerer i selve kjønnsakten. Han penetrerer. En mann kan alltid voldta en kvinne. Kvinner kan ikke voldta menn, selv om enkelte hevder noe annet.

Hun nyanserer gjennom å påpeke at i en liten andel av forhold så er det motsatt, at det er kvinner som har kontrollen.

- Det er mønsteret jeg vil til livs. Denne sm-kulturen lammer forholdene mellom menn og kvinner. Makt i et forhold er det motsatte av kjærlighet.

Det er på mange måter seksualiseringen av samfunnet som forfatterinnen kjemper mot.

- Sex har fått helt gale proporsjoner. Det er har fått en plass som gjør det til et stort problem. Folk tror nesten at bare sex gir tilfredsstillelse.

Unni forteller at biologien heldigvis har satt grenser, med naturlig nedtoning av sex som det viktigste etterhvert som vi blir eldre. Men så kom Viagra. Hun stønner.

- Herregud, slutt!

I Sverige har Unni Drougge vært ganske kjent i flere år, men det er først med den siste boken hun har fått et skikkelig gjennombrudd. Hun synes det er fantastisk å komme på lansering i Norge.

- Det er mitt andre hjemland, mamma er norsk. Jeg har hatt mange fine stunder i Holmestrand.

- Maximillian Frisk er mye mer sympatisk etter at kunstinngrepet er foretatt

- Ja, han tenker ut planen i tilstanden han var i tidligere. Med kastrasjonen så endres han. Livet blir okay og han får tilgang til sine egne følelser på en ny måte. Han slipper penispresset og ønsker ikke at kunstverket skal fullføres. Boken viser imidlertid at systemet er sterkere enn individet.

Hun mener at mennesker ikke kan trenge ut av systemet alene, at vi er slaver av det. Vi lurer på om en viktig del av Frisks forandring skyldes at hans hormoner ble endret.

- Det er politisk ukorrekt å si at vi har hormoner. Det er imidlertid ingen tvil om at det ville bli mye mindre vold og uroligheter i verden dersom menn ble satt på en hormonkur slik at testosteronmengden ble redusert. Det ville bli forbanna skjønt om ikke menn var så stridige.

Hun ler

- Det koker imidlertid ned til at kjønnene ikke er så ulike. Mange har spurt meg om det var vanskelig å skrive så personlig om en mann. Svaret er at det ikke er vanskelig. Vi har alle det samme inne i oss. Det som forener er der, det er bare å finne det frem.

Unni retter seg opp i sofaen og følger på med nok et poeng.

- At mennesker får mer behov for nærhet istedenfor sex, betyr ikke at vi fjerner erotikken. Den vil trives ennå bedre.

Hun problematiserer muligheten for å endre rollene på kort sikt siden det tar lang tid å endre samfunnet. Hun mener at kvinner naturlig nok ikke vil betale prisen for å trekke lasset alene.

- Hederlige menn må reise seg og ta avstand fra svin.

- Boken din er kritisk til samfunnet på mange nivåer. Blant annet får kunstverdenen gjennongå?

- Ja det er lett å dra paralleller mellom ulike systemer. Det er viktig å ha de rette kontaktene og være en del av eliten. Systemet er veldig korrupt, også i litteraturen. Det er en klanverden preget av nepotisme.

Bokens hovedperson vet at han er en av de utvalgte. En del av en liten klikk som får alt.

- I Sverige er det 15 - 20 forfattere som lever godt av det de skriver, og så er det 2500 som er helt utenfor,

Og så er det Unni Drougge som har sin egen leserkrets som er trofaste slik at hun klarer seg. Hun har stor tro på at internett kan endre utviklingen og har planer om å opprette en egen myspace-blogg når de etterhvert får en seksjon for bøker, i tillegg til musikken.

- Jeg har tre barn som driver med musikk, og de har delt all musikken gjennom myspace. Nylig var de på turne i USA, uten å ha gitt ut plate der. Likevel trakk de et betydelig publikum som kun hadde kjennskap til dem fra myspace.

En stolt mor med tro på fremtiden.

Andre intervjuer med Unni Drougge:
- Dagsavisen: Penismordersken
- Nettavisen: - Ikke for sarte sjeler