Pax utgir i disse dager den første norske oversettelsen av Betraktninger over revolusjonen i Frankrike og Tronsmo inviterte til foredrag i sakens anledning.

Malnes begynte med å trekke en parallell mellom Burkes posisjon i konservatismen og Marx og Engels posisjon i sosialismen. Kanoniske skrifter som er en referanseramme for nyere varianter. Edmund Burke regnes som konservatismens far.

- Andre ismer har sosiale idealer. Konservatisme er derimot en ideologisk negasjonisme.

Grunnen er ganske enkel.

- For Burke er det med en styrt utvikling umulig å forutsi konsekvensene, og det kan like gjerne gå galt som rett.

I sine skrifter er Burke opptatt av moralske årsaker og holdninger. Det er disse årsakene som utfordres og da kan det gå galt. Det er umulig å vite konsekvensene av tapet av disse.

Konservative er kjent for å være opptatt av familie og nærmiljøet. Dette begrunnes ofte med spesiell omtanke for disse. Malnes skisserte imidlertid en ytterligere begrunnelse som finnes hos Burke.

- Det skyldes ikke bare en egen interesse for disse, men hos Burke er det dette man kan gjøre noe med. Går man videre utover den sfæren, fører det galt av sted.

For Burke er noen former for politisk aktivisme verre enn andre. De som undergraver normer for autoritet er spesielt alvorlige. Dette var spesielt synlig i forbindelse med den franske revolusjonen. Da troen på en guddommelig kongemakt forsvant, var ikke en verdig underkastelse lenger mulig. Maktforhold ville imidlertid eksistere uansett og hvordan ville det da bli mulig å bevare autoriteten?

- Burkes svar er at dette leder til en legitimitetskrise som fører til tyranni.

Malnes la vekt på at Burke representerer en tenkemåte og ikke forsvarer noen spesiell politisk modell. På slutten av foredraget kom han inn på Burke i forhold til to typer konservatisme i dagens samfunn.

Den ene er den økonomiske privatiseringsliberalismen eksemplifisert ved Thatcher som seiler under konservativt flagg. I utgangspunktet kontrasterer denne seg i forhold til Burke gjennom kronisk flyktighet . Det er snakk om et samfunn i konstant endring.

På den andre siden fant han to fellespunkter. Det ene handler om premissgrunnlaget. Det er umulig å overskue virkningene av handlinger og her er parallellen til liberalismen ved Friedrich Hayek klar. Han vektlegger at mye kunnskap ikke kan skrives ned, den er lokal og kan ikke formuleres sentralt. Dernest kan det hevdes at markedet representerer tingenes naturlige orden, det menensker vil drive med dersom de blir overlatt til seg selv uten ytre påvirkning.

Den andre formen for konservatisme er den neokonservatismen som kom til makten med Bush. Her er det en tro på at man kan endre verden gjennom politiske handlinger.

Denne retningen finner ingen støtte hos Burke, og Malnes viste til at mange av de frafalne fra denne ideologien finner tilbake til Burke for argumenter. Ved siden av Francis Fukuyama trakk Malnes spesielt frem Andrew Sullivan som i fjor utgav boken The Conservative Soul.