- Jeg skriver svært spontant og udisponert. Jeg skriver best om morgenen og utenlands.

Kjell Eriksson er i Norge for å markedsføre utivelsen av Nattens onde stjerner (se Bokavisens anmeldelse). Det er den fjerde kriminalromanen om Ann Lindell som utgis her i landet. Til sammen har han skrevet 7 bøker om politikvinnen og den åttende kommer senere i år.

- I november og desember var jeg i Thailand. Jeg var også nylig fem uker i Mexico. På slike eksotiske steder får jeg fri fra mas, og ro til å skrive. Jeg har en økt om formiddagen og en om ettermiddagen.

Eriksson har vært produktiv siden debuten i 1995. Fra 1999 har det kommet en krimbok i året med unntak av ifjor. For tre år siden solgte han planteskolen sin og ble forfatter på fulltid. Han husker første gang han kalte seg forfatter.

- Jeg var hos tannlegen for noen år siden, i desember. Jeg fylte ut et skjema og i rubrikken for yrke skrev jeg "forfatter" uten å tenke meg om. Jeg stusset da jeg leste det, men lot ordet stå.

Han forteller at forut for tannlegebesøket hadde han skrevet intensivt i lang tid. Dersom tannlegebesøket hadde vært i juni eller august, ville han ikke ha kalt seg forfatter.

Selv om han nå er forfatter på fulltid, er han ikke helt ute av det grønne miljøet i Uppsala. 23. mai er det 300 år siden Carl von Linne ble født, og Eriksson er en mye brukt foredragsholder i den anledning.

- Politifolkene i dine bøker er vanlige mennesker?

- Ja, det har vært viktig for meg. Et eksempel er politisjefen Ottosson. Mange sjefer fremstilles som noen skrikende pøbler. Ottosson derimot er som en gammel onkel. En snill og trivelig sjef.

Eriksson har et rikt persongalleri i sine bøker.

- Noen av bipersonen vokser seg nesten for store. På den andre siden er det viktig å ikke begrense seg. Petrus Blomberg og Dorotea ugjør et miniportrett og det var et mål for meg. Mennesker som Petrus synes kun når de slås ihjel.

- Du skriver mye om ensomhet i denne boken?

- Ja, det ble et tema etterhvert, selv om det ikke var spesielt gjennomtenkt på forhånd. Menneskers drømmer, forhåpninger og sviktede drømmer er viktige.

Han ønsket opprinnelig å skrive en bok om det akademiske Uppsala. Det ble i stedet en krim i grenseland mellom det akademiske og det bondske. En dualisme som han kjenner godt fra Uppsala. Lokale lesere kjenner seg igjen i Erikssons bøker.

- På en signering i en bokhandel 22. desember for noen år siden kom det frem en høyrøstet dame. Hun pekte på mannen sin som stod borte med døren. "Han er 54 år og har aldri lest en bok. Han har aldri vært inne i en bokhandel før," skriker dama. "Han heter Kjell Eriksson, akkurat som du. Han er fra Umeagatan, akkurat som du." De kjøpte boken og da han treff damen noen måneder senere fortalte hun at de begge hadde lest den. "Det er så jævlig herlig å lese om vårt Uppsala og ikke de andres".

Kjell Eriksson vokste selv opp i et hjem der foreldrene aldri leste, i den delen av Uppsala. Foreldrene var svært flinke til å kjøpe bøker til ham, men det synes på skrivingen hvor han kommer fra.

- Dette er noe av det jeg skriver om i bøkene Det andre perspektivet er imidlertid at boken skal være en krim, at det skal være spennende.

Det første han gjør når han skriver er å bestemme tema. I Ravnen er det innvandrermiljøene i Uppsala. I den neste (ikke utgitt i Norge) er det restaurantmiljøet, den boken foregår delvis i Mexico. I den som kommer ut i Sverige senere i år er det kommunalpolitikk.

- En sentral kommunepolitiker forsvinner ut av døra og kommer ikke tilbake. 12 år senere oppdages han i en botanisk hage i Bangalore. Det var idéen. Da jeg begynte skrivingen, visste jeg ikke hvordan slutten skulle være eller hvorfor han forsvant.

Kjell Eriksson er utgitt på 8 språk og legger merke til hvor ulikt bøkene leses i ulike land.

- Amerikanerne snakker om det svenske tungsinnet. Tyske lesere er opptatt av sosiale spørsmål, det samme er nederlenderne. Jeg har merket en litt misfornøyd tone fra norske anmeldere, men salget og utlånet på bibliotekene blir stadig bedre.

Tidligere på dagen hadde Eriksson vært innom en norsk bokhandel på Karl Johan og var imponert over utvalget med svenske bøker.

- Det var nesten like bra som i en liten svensk bokhandel.

Vi er nysgjerrige på hvlke norske forfattere han liker. Kjell Eriksson innrømmer at han ikke liker å anmelde andre forfattere. Litt røper han imidlertid. Han synes Nesbø har bra driv og skriver spennende og at Fossum er en skarp psykologisk forfatter.

Eriksson selv er flink på å kombinere sjel og legeme.

- Jeg har hatt et tungt, fysisk arbeid, men jeg har alltid tvunget meg selv til å lese. Det er så livgivende.