22. juni 1977 lå hun og sov i et telt med sin beste venninne. Plutselig ble de overkjørt av en lastebil. Deretter ble de angrepet med en øks. Sterkt lemlestet overlever de. Venninnen har hukommelsessvikt, men Terri Jentz vender tilbake 15 år senere for å finne ut hva som som skjedde.

Resultatet av hennes undersøkelser kan du lese i hennes bok Et selsomt paradis som nettopp er utgitt i Norge.

- Jeg la merke til at du ble forbauset da du oppdaget at det ikke bare var du som hadde levd med saken i alle disse årene?

- Det var fascinerende å oppleve dette da jeg kom tilbake etter alle disse årene. Helt fremmede var like traumatiserte av det som jeg var. De gav meg det de hadde av beviser og husket meg godt etter alle disse årene. Jeg hadde kanskje ventet at de skulle se på meg som bare en jente fra storbyen, men det skjedde ikke.

- Hvorfor ikke?

- De ønsket nok å løse saken like mye som jeg gjorde. Det gjaldt spesielt de andre kvinnene som var blitt mishandlet av ham. Det er bare en uke siden jeg deltok på et talkshow og da fløy de en av jentene helt fra Oregon til New York for å delta sammen med meg. De viste bilder av saken og av mannen.

- De hadde ikke noe problemer med å vise hvem han var?

- Nei. Mange store tv-stasjoner som CNN har vist bilder av ham. Grunnen til at jeg anonymiserte ham i boken var at jeg ikke ville gjøre ham til et ikon og en kultfigur.

Da Jentz kom tilbake for å finne ut hvem overgriperen var, var saken allerede foreldet. Hun avslørte imidlertid imidlertid selv mannen i en presseuttalse og mener at hun ville ha nok på ham til å ha fått ham dømt.

- Det samme mente det lokale politiet. Det er uansett viktig å navngi overgriperen. Det er et stort problem at forbrytere ikke får en rettferdig behandling.

Jeg aner paralleller til Marianne Aulies namedropping tidligere i uken. Terri Jentz har hørt om saken og legger ikke fingrene i mellom.

- Jeg tror fullt og helt på at det kvinnen sier. Det skal mye til å gå ut med påstander om voldteksforsøk. Det er en modig handling og slike uttallser gjør det lettere for andre ofre å stå frem. Det må ha skjedd noe som har fått henne til å plutselig komme frem med saken etter så mange år.

Jentz understreker at hun ikke kjenner noen av de involverte i saken og ikke vet hvem de er.

- Det er så mange som er redd for å komme frem med sine opplevelser når det gjelder voldtektssaker. De er redde for å ikke bli trodd, for å bli angrepet eller bli saksøkt. Dette er det kun angriperen som tjener på.

Dette er noe forfatteren har tenkt mye på. Hun forteller at hun har skrevet et essay til en kommende bok om verdensfred og der legger hun stor vekt på at offeret må navngi overgriperen selv om det er vanskelig.

- Det er veldig farlig å fortelle sannheten. Man kan bli regnet som gal, bli drept eller i hvert fall saksøkt. Det er godt mulig at man ikke har nok bevis til å få forbryteren dømt. Men man kan i hvert fall navngi dem. Det bør man gjøre uansett konsekvenser. Det kan få andre til å stå frem. Kriminaliteten får næring av at mennesker ikke tørr å si ifra om hva som har skjedd.

Det kommer klart frem av boken at hun er svært opptatt av at forbrytere må straffes.

- I Norge er oppfatningen at det i USA er svært strenge overfor forbrytere

- Det er en myte at man i USA er så tøffe mot forbrytere. Enhver støttegruppe for ofre vil avvise det. Rettssystemet i USA er svært vridd i retning den tiltalte. Selv om man har et problem med at noen er sperret inne uten at de burde vært, det gjelder f.eks. marihuana-røykere og andre som har begått en forbrytelse uten offer, så er det store problemet at mange forbrytere går fri.

Hun nevner spesielt voldtektsforbrytere som en gruppe der det kun er en liten andel som blir dømt og sperret inne.

- Vi har hørt mye om loven som sier at man dømmes hardt tredje gangen man blir dømt, virker ikke denne?

- Denne gjelder kun i California og noe få andre steder. Jeg er en liberaler og mange på den politiske siden er imot denne loven. Jeg er ikke en av dem. De fleste av av dem som faller inn under loven er farlige mennesker. Den har fjernet en rekke svært fæle personer fra gatene.

- Jeg tolker et av budskapene i boken din som at det er svært viktig å være modig?

- Sannheten står alltid i opposisjon til det som plager oss, enten det er sykdom, andre mennesker eller systemet. Boken viser mange som har stått opp og tatt belastningen med å tale sin sak. F.eks. gutten som vitnet. Det er viktig å alltid reise seg og argumentere mot urettferdighet. Vi gjør alltid et valg, enten vi sier noe eller ikke.

Venninnen som Terri Jentz syklet sammen med har aldri ønsket å få høre hva som skjedde. Vi lurer på om hun har fått tilsendt en kopi av boken.

- Nei, det ville vært uhøflig. Jeg er overrasket over hvor disiplinert hun har vært når det gjelder å ikke finne ut hva som skjedde. Vi har begge vært nødt til å takle det på vår egen måte.