Kategorier:
Søk i artiklene
Månedsarkiv:
Politiets egen krimhelt
Jørn Lier Horst utgir sin fjerde krimbok og er i ferd med å etablere seg som en av de store norske krimforfatterne.
Av Bent Johan Mosfjell, 20. Februar 2007, kl. 10.30

Jørn Lier Horst

- Jeg trives i rollen som politimann. Så lenge det kan kombineres med forfatterlivet, vil jeg fortsette i politiet.

Jørn Lier Horst (se hans utmerkede hjemmeside) har foreløpig ingen planer om å bli forfatter på heltid selv om hans suksess gir ham muligheten.

- Du henter ganske mye fra politiarbeidet inn i bøkene dine?

- Det er mange som sier det, men det skjer ikke bevisst. Jeg jobber jo et par kontorer bortenfor helten min, så det sitter nok mye i veggene som jeg får med uten å tenke over det. Min jobb bidrar nok til å gjøre bøkene mer troverdige og realistiske.

Den eneste ene (se Bokavisens anmeldelse) er den fjerde boken om William Wisting som er politimann i Larvik.

- Hvor mye er autentisk?

- Alle de tre første bøkene hadde en god rot i virkeligheten. Nå har jeg lekt meg mer. Den nye boken er annerledes enn de andre og jeg synes historien er blitt bedre.

Horst er svært opptatt av hvordan boken lages.

- Det som er viktig er intrigen og plottet. Jeg liker å inkludere mange overraskelser og forunderligheter. Bake det godt inn. Det er ikke nok for meg kun med et lik i en veikant.

Han forklarer hvordan det var tanken på et lik bundet fast til et tre etter en skogbrann som gav ham idéen til historien.

- Jeg liker historier med hendelser på flere kanter. Som jeg kan snøre sammen på en naturlig måte. Jeg misliker løse tråder, der kommer nok politimannen i meg frem.

I flere bøker har katter lidd svært ublide skjebner, men han avviser at det skyldes en spesiell motvilje mot dyrene.

- Unni Lindell er nok ikke så glad, for det går med noen katter.

- Jeg merker en politikritikk i bøkene dine?

- Hovedpoenget er å lage en god historie, men en samfunnskritikk er nok synlig. En kritikk mot en kriminalpolitikk som slipper unge kriminelle inn i en ond sprial. Det ville vært mye bedre for alle dersom kriminelle ble stoppet etter den første forbrytelsen, da kunne mange blitt spart for mye.

I den siste boken skriver han om en suksessfull håndballspiller som forsvinner.

- Jeg ville synliggjøre hvor kort veien kunne være fra lykke til ulykke, fra suksess til tragedie. Det er en refleksjon jeg har gjort meg i forbindelse med jobben, hvor lite som skal til.

Horst måtte drive research i håndballmiljøet for å skaffe bakgrunnskunnskap nok til å skrive boken.

- Jeg fikk litt dårlig samvittighet og ble i tvil om jeg skulle ta livet av den forvsunne håndballspilleren.

Det lurer nok leserne også på igjennom størstedelen av boken, Horst er flink til å holde på spenningen.

Han er en av flere forfattere som ikke er medlem av Forfatterforeningen.

- Det er nok litt tilfeldig. Jeg har full jobb og ikke tid til å engasjere meg. Spørsmålet er imidlertid om jeg tørr å søke, det er jo ikke noe hyggelig dersom bøkene blir stemplet med "ingen litterær verdi". På den andre siden er jeg blitt oppfordret til å søke. Generelt mener jeg at det er bedre å være innenfor enn utenfor, i hvert fall hvis man er uenig.

På skolen skrev Jørn Lier Holst en gang en stil om hvilket yrke han ville ha. Hans svar var at han i hvert fall ikke ville bli forfatter.

- Når bestemte du deg for likevel å bli forfatter?

- Jeg har alltid vært glad i å skrive. Jeg skrev i både skoleavis og russeavis. Jeg husker imidlertid godt hvordan jeg begynte min forfatterkarriere. Jeg leste en norsk krimroman som til og med hadde fått Rivertonprisen. Jeg kastet boken i veggen da jeg var ferdig og sa til min kone at "dette kunne jeg gjøre bedre selv". Hun bad meg da om å gjøre det.

Horst slo av lyset og lå en halv time i mørket og tenkte. Så satte han seg opp og begynte å skrive. Det var naturlig for ham å ta utgangspunkt i i den uløste Ronald Ramm saken siden det var den han først jobbet med da han begynte i politiet i 1995.

- Da jeg for noen år siden fortalte hvordan jeg begynte å skrive, ble dette misforstått dithen at jeg påsto at jeg kunne skrive bedre enn alle andre. Det var overhodet ikke det jeg mente.

Han har grovskissene klare for ytterligere seks bøker om William Wisting, slik at det skal bli en serie på ti bøker.

- Jeg har en plan for hvordan livet hans skal utvikle seg og hvilke utfodringer han skal møte.

Jørn Lier Horstgår systematisk til verks når han skal skrive bøker.

- Det er ikke noe romantisk med min skrivemåte. Jeg planlegger handlingen i detalj, med kolonner over fremdriften, med kapitteloversikter og hvilke tråder jeg vil ha med.

Andre intervjuer med Horst:
- Se NTBs intervju
- Se ABC Nyheters intervju


Del denne artikkelen på: