Janina Januszewska-Skreiberg har skrevet en bok om ha hjerte i to land, og holdt hele boken hemmelig for mannen.
Lanseringen av Med hjertet i to land skjedde med stor ståhei på den polske ambassaden.
- Det er imponerende å dele hjertet mellom to land. Janina er den beste polske ambassadøren i Norge, og den beste norske i Polen.
Den polske ambassadøren Ryszard Czarny var tilstede og holdt en flott tale til ære for forfatteren. Listen med mennesker som ville hylle Janina var lang, og kulturattaché Magda Modrzynska holdt orden på fremdriften.
Styreformann Jan Fredrik Lockert i Lockert Forlag fortalte at det var første gang en så omfattende bok om forholdet mellom de to land er publisert på norsk.
Bengt Calmeyer som er tidliger kulturredaktør for Arbeiderbladet, har samarbeidet med Janina siden hun skrev de første artiklene for ham for 30 år siden.
- I løpet av årene har hun skrevet mer enn 1000 artikler om polske forhold. Det som har preget henne er en formiddabel entusiasme.
Da Janina selv skulle si noe om boken, slapp hun en bombe.
- Min mann hadde ikke hørt om boken før han kom hit i dag. Det har vært helt hemmelig for ham.
Boken var selvsagt tilegnet mannen, Nils.
Mens gjestene hygget seg med pianomusikk og ambassadens gjestfrihet, tok vi en prat med Janina.
- Er denne boken en fortsettelse av ditt 30-årige arbeide med å spre polsk kultur gjennom avisspaltene?
- Ja, stort sett. Jeg har lagt stor vekt på de små detaljene i boken. På å finne de viktige begivenheter som f.eks. at den norske pianisten Thomas Tellefsen hadde Chopin som sin læremester. Jeg måtte skrive boken, hvis ikke ville så mye gått tapt. Dessuten føler jeg meg virkelig slik. Jeg elsker begge mine to fedreland.
- Her i Norge forbinder vi Polen stort sett med gjestearbeidere. I hvor stor grad bringer de med seg polsk kultur?
- Skal jeg være ærlig? De bidrar lite. De tenker mer på å jobbe for familien.
Janina slår raskt over på det mer kulturelle området og forteller at Aleksandra Sawicka nettopp har publisert en 450 sider doktoravhandling om Dagny Juel.
- Hva er den viktigste kulturelle forbindelse mellom de to land?
- Det er et nesten umulig spørsmål å svare på!
Det kommer en lang redegjørelse om viktige personer og begivenheter. Jeg får med meg at hun mener at Krzysztof Kieslowski er helt sentral og mye omtalt i boken.
- Jeg jobbet mye med å få oppmerksomhet rundt ham i forbindelse med 10-års markeringen for hans død ifjor. Jeg bidro blant annet med en kronikk i Dagbladet.
Hun kommer inn på regissøren Robert Wilson, Henrik Ibsen og Jon Fosse.
- Selv om Fosse er god, er han ingen ny Ibsen!
Boken er full av spennende begivenheter og eksempler på kulturforbindelse mellom de to landene.
- Hvordan klarte du å holde boken hemmelig for din mann?
- Jeg er pirkete og det er min livsoppgave å skrive denne boken. Jeg ville ha den helt perfekt før den skulle utgis. Jeg skrev boken kl. 3 om natten etter han hadde sovnet og av og til stod jeg opp kl. 5 om morgenen for å skrive på boken før han våknet.
Da jeg forlot ambassaden, var jeg full av av glede over et strålende arrangement. Det er herlig med mennesker som virkelig vet å være seg selv og gjøre ting hundre prosent. Jeg vet hvilken bok jeg skal anbefale om noen vil vite noe om polsk kultur.
- Du må spesielt ta en titt på side 13 i boken min. Der det står noe veldig viktig.
Det er budskapet fra Janina da hun ringer meg dagen etter lanseringen for å minne meg på noe hun hadde glemt å fortelle meg. Det er en fornøyelse med mennesker som brenner for noe og ikke er redde for å få det frem.
På side 13 kan vi lese om en filmfestival til minne om Warszawa-oppstanden i 1944. En svært viktig begivenhet i polsk historie.