Det første folkemordet i det tjuende århundret er en fagbok forfattet av Tore Linné Eriksen.

- I boken forsøker jeg å forene tre faglige tilnærminger: tysk historie, afrikansk kolonihistorie og komparative folkemordsstudier.

Linné Eriksen presenterte boken på et arrangement hos Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. Forskningsdirektør Oddbjørn Fure innledet og professor Bernt Hagtvedt hadde en kommentar etter presentasjonen.

- Folkemordet i Namibia skiller seg fra andre folkemord gjennom at det ikke var forfølgelse med bakgrunn i livssyn, men at det først og fremst handlet om tilgang til jord og kveg.

Landet ble kolonisert av Tyskland og de som bodde der stod i veien for tyskerne. I bunn for hele saken lå en rasisme og aksept av at det gjaldt noe annet for koloniene enn det som gjaldt overfor europeere. Linné Eeriksen fortalte om hvordan motstand hjemme i Tyskland ble knust gjennom å spille på nasjonalistiske strenger.

- De ble stemplet som fiender av nasjonen.

Det har vært diskutert om hvorvidt overgrep i koloniene er regelen eller unntak. Linné Eriksen er imidlertid helt klar.

- Overgrep er en bærebjelke i koloniseringen, ikke et unntak. I Namibia utviklet dette seg til et folkemord.

Et opprør utviklet seg til en krig som siden utviklet seg til et folkemord. Linné Eriksen legger spesielt vekt på forfølgelsen av hererofolket etter at de var slått militært og de påfølgende konsentrasjonsleirene for å begrunne at det var snakk om et folkemord.

- Oppførte ulike kolonimakter seg ulikt overfor lokalbefolkningen?

- Nei, den grunnleggende forskjellen lå i om de etablerte kolonier eller kun utbyttet befolkningen økonomisk. Der de tok jord, ble det større konflikter og sterkere konfrontasjoner enn andre plasser.

- Mange land lider i dag under uklare eiendomsforhold. Er det et skillle mellom der kolonimaktene ødela eksisterende eiendomsrettigheter og der de bare tok deler av kaka?

- Det er klart et skille. Kolonimaktene ødela den eksisterende orden. Problemet er at eiendsomforholdene fortsatt er grunnleggende urettferdige. I Sør-Afrike eies for eksempel fortsatt halvparten av landet av hvite.

- Tyskland vil fortsatt ikke anerkjenne det som skjedde som et folkemord, skyldes det frykt for erstatningskrav?

- Det er snakk om så små beløp at dette ikke kan være grunnen. De føler ikke at de behøver det fordi det er afrikanere.

- Er det snakk om rasmisme?

- Det er renspikket rasisme, også i dag.

Se Bokavisens anmeldelse av boken.