I dag er John Klepzig (1907 - 1976) en glemt forfatter. Til tross for et omfattende søk om ham på nettet, fant jeg ingen bilder av ham. Likeledes var ingen bokforsider tilgjengelig, derav en forside av Norsk Ukeblad der Klepzig har bidratt til innholdet. Jeg fant i tillegg kun en kilde, så da er det ganske lett å finne ut hva som skal skrives. Jeg siterer:

John Klepzig var født på Tjøme. Han tok middelskolen og tilbrakte sin ungdomstid i Østlandsområdet. Blant annet drev han en periode glassmagasin og sigarforretning i Sarpsborg. Siden var han et år til sjøs, og gikk deretter på Reklameskolen før han ble reklamesjef i et større jernvarefirma i Oslo. Erfaringene fra sjølivet medførte at han debuterte som forfatter med ”Da verden het ”Pontus”” i 1934, og tiden i reklamebransjen utgjorde bakgrunnen for ”Hurra for sjefen” i 1939. Sistnevnte ble en stor suksess, også kommersielt. Boken ble oversatt og solgt i 8 land i Europa. Dette medførte at han fikk råd til å etablere seg med bolig i Eggedal og bli forfatter mer eller mindre på heltid.

Et opphold i Finland mot slutten av 1920-årene medvirket antagelig til at Klepzig meldte seg som frivillig og deltok i Vinterkrigen 1939-40. Under krigen i Norge deltok han ikke direkte aktivt, men han huset en rømt, russisk krigsfange i Eggedal over lengre tid. - Han fikk også utgitt et par bøker, men i likhet med mye annet som ble publisert på denne tiden, kunne disse nærmest betraktes som underholdningsromaner.

I 1945 kom så ”Jubileum i småbyen”, som er en mer reflektert roman eller nærmest en lang novelle. Den innvarsler på et vis en mer seriøs skribent, men det ble egentlig med varselet. I en dedikasjon til min far (medlem nr.172) har han skrevet: ”Til vennen trampebror Willi med takk for bra stunder i Klubben, en speciel takk for det du veit. I denne boka forekommer ”den sterke mann”, den har jeg ærlig og redelig stjålet fra dig. Din John Klepzig.” – Det siste var ikke noe å skamme seg over; - dette var en vandrehistorie, som jeg foruten å høre fra min far, også fikk fortalt i en annen versjon under min praksistid på Christiania Spigerverk. Karsten Alnæs har benyttet den siste varianten i sin roman ”Trollbyen” (1992).

Etter krigen brøt John Klepzig opp og gikk til sjøs igjen. Han besøkte blant annet Madagaskar i 1948, og derfra har vi novellen ”Lou-Lou” som er et av bidragene til vår 50-års jubileumsbok ”Nordmenn på eventyr”. Med ”Lou-Lou” vant han for øvrig Morgenbladets novellekonkurranse i 1949. Han delte prisen med Johan Borgen. Arnulf Øverland var medlem av juryen. - Siden fikk han adgang til å tjenestegjøre på en av marinens motortorpedobåter for å kunne skrive ”Blåkraver i M.T.B.” (1953), som antagelig er den av sine bøker han selv satte høyest. Den er i tillegg basert på en håndskrevet dagbok fra en av krigsdeltakerne, som han ved et tilfelle var kommet over. Dagboken befinner seg fortsatt i familiens eie i Eggedal.

Etter å ha utgitt en barnebok med stoff fra Madagaskar i 1956, gikk Klepzig i utenriksfart i mange år, blant annet med ”Oslofjord”. Han opprettholdt hele tiden kontakten med Klubben, også etter at han gikk i land noen få år før sin død.

Utgivelser:

Da verden het ”Pontus” (1934)
Hurra for sjefen (1939)
Eros i stampesjø (1943)
Feriefruer (1943)
Jubileum i småbyen (1945)
Pass godt på deg selv Gullen (1946)
Blåkraver i M.T.B. (1953)
Guttegjengen i Tanamboo (1956)