Han er 75 år i dag. Umberto Eco har i løpet av sin karriere satt historiske spor etter seg som semiotiker, filosof og forfatter. Her er hans interessante og imponerende karriere. Vi gratulerer
Umberto Eco jubilerer!
I dag er det nøyaktig 75 år siden Umberto Eco så dagens lys i hovedstaden i Alessandria i Piemonte, Italia. Et fjellstrøk som vel har hatt mer kulturell påvirkning fra Frankrike enn fra Italia. En imponerende velbefestet by som skulle tjene som festningsverk for Lombardia-ligaen, for å forsvare de tradisjonelle rettighetene Nord-Italias middelalderkommuner hadde mot keiser Fredrik I av det tysk-romerske rikes (Frederick Barbarossa) imperiestyrker.
Som fødestedet Alessandria er også Umberto Eco imponerende befestet med sin verdensberømmelse som han oppnådde allerede med sin første roman, Rosenes navn (1980). Og for de mange som har tråkket universitetets lange koridorer, er nok oversettelsen Kunsten å skrive en akademisk oppgave en velkjent veileder for så vel norske studenter som italias unge akademikere, etter sin oversettelse.
Umberto Eco er med sin internasjonale anerkjennelse som semiotiker, filosof og forfatter, også en intellektuell samfunnskritiker, noe som tydelig fremgår i hans essayer, hvor han kommenterer den politiske og kulturelle situvasjonen i sitt hjemland Italia men også resten av verden.
I 1954 fikk han sin doktorgrad i filosofi, etter avhandlingen om Thomas Aquinas, og fortsatte etter dette som kulturredaktør for Radiotelevisione Italiana (RAI), mens hans parallelt også foreleste på Universitetet i Torino. Hans første utgivelse, Il problema Estetico di San Tommaso (1956), som var en utvidelse av hans doktoravhandling, var også starten på hans karriære som foreleser ved alma mater.
I 1959 utga han boken Sviluppo dell`estetico Medielale, som fastslo Eco som enestående forsker på middelalderen, noe som også overbeviste hans far som i tidligere år drev ham til å bli sakfører, om at han hadde foretatt de riktige karrierevalg. Boken viste også hans litterære egenskaper. Samme år ble han ansatt som seniorredaktør for sakprosa ved Casa Editrice Bompiani i Milano hvor han forsatte frem til 1975.
Den åpene tekst
Under årene han arbeidet med middelalderens estetikk - der han blant annet omtalte middelalderen som følger: ”det var et geometrisk, rasjonelt skjema av hva skjønnhet burde være og på den andre siden det uomtvistelige kunstlivet med dets dialektikk av former og intensjoner” - begynnte han for alvor å utvikle sine ideer om semotikk (læren av tegnene) og om ”den åpene tekst”.
Om disse emnene skrev han mange essayer og i 1962 kom boken Opera aperta. I september 1962 giftet han seg med Renate Ramge, en tysk kunstinstruktør.
Med romanen Rosenes navn, fullførte Ecos utdannelse som ekspert på middelalderen, og selv om hans romaner ofte inkluderer henvisninger til emner og det som blant de fleste er ukjent eller som de mangler kunnskap om, har han oppnådd et imponerende mengde lesere over hele verden. Rosenes navn ble filmatisert med Sean Connery i hovedrollen.
Avsløre den skjulte struktur
Hans andre roman, Foucaults pendel, har også solgt godt, selv om den for mange var atskillig mer vanskelig tilgjengelig enn Rosens navn. I Foucaults pendel er det tre venner som alle er lavtlønnede som arbeider for et mindre forlag. De bestemmer seg for, som en metode for avlede seg selv, å veve sammen konspiratoriske historier, alkymiske skrifter, og pseudo-lærde undersøkelser om okkultisme som de mottar regelmessig (og som de like regelmessig anbefaler til et forgjengelig forlag ved siden av).
De later som om den «alternative historien» som de skaper er detaljene til en uendelig og innviklet intrige, en ondskapsfull plan konstruert av en hemmelig elite som nedstammer fra Tempelridderordenen og med den hensikt å overta verden. Samtidig som de håner «de djevelske», hvis tekster som de tolker sammenfallende, blir de tre langsomt besatt med denne «planen» etter hvert som den avtegner seg. Skjønt, deres spottende spøk blir trodd av de som lagde planene og de tre oppdager at de er fanget i en virkelighet som er skapt av deres egen fiksjon. De som ble spottet drar ut for å ta livet av de tre som spotter.
Ecos verker fremviser den postmodernistiske litterære teori om hypertekstualitet.
Livet i Milano
Eco lever med sin kone, to barn og et personlig bibliotek på over 30000 bøker i Milano, som er et tidligere hotell i nærheten av slottet Sforza. Ved siden av sitt arbeid som professor i semiotikk ved Universitetet i Bologna skriver han sin ukentlige spalte i L`Espresso.
Æresgrader
Siden 1985 har Umberto Eco blitt æret med over 30 æresdoktorgrader fra ulike akademiske institusjoner verden over Bl.a. fra Universitetene i Sorbonne (1989); Universitet i Buenos Aires (1994); Universitet i Santa Clara (1996); Moskvas statsuniversitet (1998), Freie Universität Berlin (FUB) (1998); Université du Québec à Montréal (UQAM) (2000); Hebrew University, Jerusalem (2002); og Universitet i Siena (2002).
Bøker oversatt til norsk
- Rosens navn, 1984 (Il nome della rosa, 1980)
- Randbemerkninger til Rosens navn, 1989
- Foucaults pendel, 1989 (Il pendolo di Foucault, 1988)
- Dommedag er nær, 1994
- Seks turer i fortellingenes skoger, 1994
- Øya fra dagen før, 1995 (L'isola del giorno prima, 1994)
- Den nye middelalderen, 2000
- Fire moralske betraktninger, 2000
- Skjønnhetens historie
- Baudolino, 2002 (Baudolino, 2000)
- Om litteratur, 2004
- Dronning Loanas mystiske flamme, 2005 (La misteriosa fiamma della regina Loana, 2004)