For noen år siden reiste Þorgrímur Gestsson land og strand rundt i Norge og besøkte steder som var omtalt i de gamle vikingesagaene. Det ble det bok av og i disse dager blir I Snorre Sturlasons fotefar utgitt på norsk. Þorgrímur kjenner landet godt fra sin tid tid som student. I 1977-79 studerte han to år på Norges Journalisthøgskole, og han har slektninger flere plasser i landet. Her i Oslo overnatter han hos en gammel lærer fra studietiden. Etter vårt intrvju skal han treffe sin nevø som jobber som ballettdanser på Den Norske Opera.

- Jeg er vokst opp hos mine besteforeldre, og bestefar kjente godt til de gamle sagaene og leste i dem for meg. På Island lærer vi om Snorre på skolen, det er barnelærdom. Jeg tror imidlertid at Snorre er mer lest i Norge.

Reisen varte en hel sommer og begynte nede i Østfold. Den gikk rundtomkring på østlandet, oppover til Trøndelag og videre helt opp til Lofoten. Deretter fulgte den hele kysten nedover igjen. Hele tiden besøkte han gamle historiske steder der viktige vikinger har levd og dødd.

- Da jeg fikk idéen til boken, ble jeg svært overrasket over hvor mange av stedsnavnene jeg kjente igjen fra de gamle sagaene. Det er helt utrolig hvor god jobb Snorre har gjort. Han var bare to ganger i Norge og må ha fått tak i veldig gode muntlige og skriftlige kilder.

Þorgrímur brukte 3 måneder på å planlegge turen. Mens han var på reise, lagde han ukentlige radioinnslag for Islandsk radio, RUV, derfor var stopp på det nærmeste NRK-kontoret faste holdepunkt på turen.

- Jeg sendte ti radioprogrammer, det siste ble riktignok laget etter at jeg kom hjem. De gikk i slutten av et kulturprogram, rett før nyhetene og var svært populære.

- Hva er synet på Norge på Island?

- Det er stor kontakt mellom Island og Norge. Det arrangeres mange sagaturer, det er spesielt en eldre mann som har vært ivrig til å ordne slike reiser. Han er er forhenværende rektor i en videregående skole og velkjent foreleser om de islandske sagaene. Han er et autoritet i fri fortelling om sagaene og mitt store forbilde - kanskje en av de store årsakene til at jeg fikk idéen til denne boka. Jeg tror de fleste har samme syn på Norge som nordmenn har på Island. Det er veldig fint å være islandsk i Norge. På turen min ble jeg mange plasser tilbudt overnatting privat.

Han beskriver han en rekke hyggelige møter med lokalbefolkningen i boken.

- Det finnes imidlertid enkelte stemmer på Island som sier at nordmenn er så kjedelige , kristne, søkkrike og gjerrige.

Þorgrímur ler godt og forteller om noen islandske studenter som studerte I Norge. De ble så lei av Blindern at de reiste for å studere i Danmark isteden. Der dannet de en egen forening for hat av Norge.

- De var så irriterte på at nordmenn alltid stod så tidlig opp på søndagene og alltid skulle ut på tur.

Den trivelige reisemannen understreker at mye av det nok var på spøk. Tidligere lærte alle på Island dansk som første fremmedspråk. Nå har engelsk overtatt denne rollen, med dansk som andre fremmedspråk. Selv om alle fortsatt lærer dansk, er det dessverre engelsk man stort sett bruker nå når man prater med utlendinger. Þorgrímur Gestsson tilhører imidlertid en generasjon som fortsatt er vel bevandret i de nordiske språkene.

- Norsk er imidlertid så mye. Det var vel først på denne turen at jeg oppdaget og vendte meg til alle dialektene.

Han fremhever spesielt dialekten på Voss der han kjenner igjen mange uttrykk og talemåter som har røtter til det islandske språket. Når vi er inne på lokale forhold, lurer jeg selvsagt som utflyttet sørlending, på hvorfor landsdelen ikke er tatt med i boken.

- Det ble så dårlig vær da jeg var kommet så langt. Det var bare storm og regn. Dessuten er det viktig med en bra slutt på boken og det passet å avslutte oppholdet foran den statuen. Jeg kunne reist på hundre ulike turer. jeg valgte denne!

- Du skriver flere plasser at i tvilstilfeller valgte du hele tiden den morsomste verjsonen. Hvorfor?

- Det er umulig å vite alt sikkert. Det meste som står i sagabøkene er riktig, og der det ikke er det, er det fornuftig å velge det som er morsomst, når man er ute på reise. La vitenskapsmenn prøve å hangle sammen resten.

Likeledes legger han stor vekt på hva de lokale ekspertene mener når man ikke kan hverken bekrefte eller avkrefte en versjon. Reisen bærer preg av en mann med sinnsro som tar seg tid til både å prate med folk og oppleve steder uten kjas og mas.

- Da jeg tok hurtigruta nordover, var jeg den eneste som satt oppe og ventet slik at jeg fikk sett midnattsola. Det syntes jeg var merkelig.

Þorgrímur er utdannet som både lærer og journalist. Han ønsker å opplyse folk litt dypere enn det daglige nyhetsjaget. Han forteller at han lærte mye av turen.

- Gråne [navnet på bilen hans] var full av bøker da jeg kom hjem. Jeg hadde fått med meg utrolig mye fra alle de trivelige menneskene jeg møtte.

Den islandske utgaven av boken har blitt lest av mange forskjellige mennesker. Þorgrímur forteller fornøyd om en norrøn filolog som holdt på med vitenskaplig utgave av boken om kong Sverre.

- Han leste boken min og så derfor opp fra teksten og reiste til Norge for å besøke de ulike stedene. Han har fortalt meg hvor nyttig dette var.

- Er boken et tilbakelagt prosjekt?

- Jeg tenker fortsatt mye på det og traff for ikke så lenge siden en tysk forlegger som ville ha meg til å prate om reisen min. Jeg har i tillegg tenkt litt på om jeg kan ta en tilsvarende tur til Shetland og Orknøyene.

Gestsson har mange mulige planer for fremtiden. Han nevner tanken om en roman i samme åndedrag som han snakker om Snorres egne turer til Norge.

- Freelance-livet er imidlertid et hardt liv. Man må ta det som kommer. Til sommeren skal jeg til Costa-Rica sammen med datter og barnebarn. Det blir nok i hvert fall radioprogrammer fra den turen.

Han avslutter med å fortelle om sine mange pågående oppdrag. Han kommer snart ut med en oppdragsbok om historien til Arbeidsledighetstrygdfondet på Island. Han er glad for at han kan holde på med det han liker best.

- Jeg begynte som journalist fordi jeg ville begynne skrive. Jeg elsker å skrive, og da helst uten en redaktør som står over meg.