Det var kommet inn over 60 bidrag i konkurransen som ble utlyst i januar ifjor med innleveringsfrist i oktober.

Juryen bestod av forfatterne Kjartan Fløgstad og Johan Harstad, redaktør i tidsskriftet Samtiden Cathrine Sandnes og Gyldendals hovedkonsulent Irene Engelstad. Vinnerne får hvert sitt stipend på 50 000 kr.

Dette sier juryen om vinnerne:

«I spennvidden mellom de premierte manuskriptene finnes nye muligheter for den politiske romanen. Izzet N. Celasins bok skildrer politiske konflikter og revolusjonære drømmer i et medrivende og tradisjonelt formspråk. Hovedpersonene prøver å endre historiens gang, og får en høy pris å betale. Både stilistisk og ideologisk fører romanen videre arven fra Det Nye Venstre og den samfunnsengasjerte litteraturen.

I Leif Henriksens Fjorten dager i Nordsjøen møter vi en helt annen skrivemåte. Uten stor ytre dramatikk registrerer teksten nordsjøarbeidernes hverdag. Den litterære hyperrealismen viser den avanserte teknologien bak det norske oljeeventyret. Samtidig som oljeindustrien skaper rikdom og velstand, produserer den så å si verdens undergang. Dette paradokset driver fortellingen gjennom Leif Henriksens tilsynelatende nøkterne prosa og gjør den til politisk litteratur.»

Leif Henriksen er født i Oslo i 1955 og Arbeider som sikringsleder i Nordsjøen.

- Romanen kom som en naturlig følge av at jeg var begynt å jobbe med skriving. Jeg skjønte at jeg hadde en unik sjanse til å skrive om noe som ingen andre hadde muligheten til å skrive om. Jeg begynte å skrive på dette manuset uavhengig av av konkurransen, men skjønte raskt at den passet bra.

- Hva er ditt politiske budskap i boken?

- Boken har ikke noe konkret budskap. Det jeg gjør er å stille en rekke spørsmål knyttet tempo og sikkerhet knyttet til oljeutvinning og til de miljømessige konsekvensene.

Henriksen forteller at han plutselig fikk lyst til å begynne å skrive og at man kanskje må nå en viss alder før det faller seg slik. Han følte seg ikke moden nok før nå. På vårt spørsmål om han har konkrete planer er han kledelig beskjeden.

- Livet har lært meg å være ydmyk i forhold til slike ting.

Han trekker frem Ernest Hemingway og Kjell Askildsen når vi lurer på om han noen litterære forbilder. Og så kommer dagens høydepunkt:

- Jeg må også nevne en tredje, Thomas Bernhard. Han skriver som Solstad alltid har drømt om å skrive.

Izzet Naci Celasin, født i Istanbul i 1958. Arbeider som statsautorisert tolk ved Storbyavdelingen, Tolketjenesten i Oslo

- Hvorfor skrev du denne romanen?

- Romaen handler om en periode i Tyrkias historie som er svært viktig for å forstå dagens Tyrkia. Jeg var selv aktiv deltaker og det som skjedde påvirket en rekke menneskers liv. Vi var det som vi kaller 78-ere. I 1980 ble det gjennomført et militærkupp og 650 000 mennesker ble arrestert. Jeg ble selv dømt i 1981 og sonet fem og et halvt år i fengsel. Det var mye aktivisme på slutten av 70-tallet, og jeg ville fortelle historien til deltakerne.

Celasin forteller at liberalistiske elementer var fraværende og at all opposisjon var venstreorientert. Han tror dette skyldtes påvirkning fra det som skjedde på Cuba og i Latin-Amerika med Che Guevara som det store forbildet.

- Jeg har ambisjoner om å bli forfatter. Jeg går rundt med et par ideer. En av dem er til en bok om motstandskampen i Norge under andre verdenskrig.

Det var også naturlig å ta en prat med juryen som hadde plukket ut vinnerne. Mens Kjartan Fløgstad ble intervjuet av radio, snakket vi med de tre andre.

- Jeg hadde uansett ikke hørt om noen av bidragsyterne, så det var ikke noe problem, svarte Harstad på vårt spørsmål om det hadde noen betydning at bidragene ikke var anonymisert.

De kunne fortelle at det ikke var så stor spredning i hvilke genre som bidragene tilhørte. Det var ingen innleverte barne- eller ungdomsromaner. Likeledes var det lite innslag av f.eks. science fiction. Deltakerne hadde valgt den trygge romanformen.

- Var det mye politisk ekstremisme i bidragene?

- Det var i hvert fall ingen forsvarsvennlige nazistiske bidrag, bemerket Sandnes, fulgt av en høy latter. Ei heller en roman om Tobin skatten.

De forteller at få av bdragene hadde klar partipolitisk profil.

- Likeledes var det langt mellom veldig tydelig ideologi, inkludert feministiske bidrag, påpekte Engelstad.

De var alle enige om at det var mange gode bidrag. Juryen hadde anbefalt Gyldendal å gå videre med flere av bidragene, ikke bare vinnerne.

Nedenfor følger utdypende presentasjon av vinnerne:

Juryen sier blant annet dette om vinnermanusene:

Leif Henriksen: «Det er merkelig hvordan en fortelling som er bygget opp omkring en fra-dag-til-dag-beretning fra arbeidet ved en oljeplattform i Nordsjøen oppleves som en spennende og drivende fortelling. For selv om det ikke skjer en eneste dramatisk ulykke eller uvanlig hendelse, er det ingen tvil om at det dreier seg om en farlig og utsatt arbeidsplass. I artikkelen "Gruven. Den edle malm og menneskeslagget" peker professor Per Thomas på at det er et industrisamfunn der ute i Nordsjøen, og han fortsetter: "Det er bemerkelsesverdig at dette moderne gruvesamfunnet, olje-Norge, ikke har fått sin forfatter. Den kunstneriske beskrivelse og fortolkning har latt vente på seg." Nå er denne beretningen her.

Fjorten dager i Nordsjøen er en politisk roman på nær sagt alle måter; gamlemåten og den nye måten, om man vil si det slik. Stoffet, realistiske, for ikke å si hyperrealistiske, skildringer fra en verden få kjenner til, men der det senmoderne velferdsnorge er skapt. Et nærgående blikk for arbeidet, industrien - det menneskeskapte - og naturen, stilles sammen med både kritikken av maktforhold og med omtanke og solidaritet for de som utfører arbeidet. Her er også det sårbare og kroppslige individet, nokså alene og likevel sammen med andre, som en del av en helhet:
... jeg ser for meg en dråpe, en svært liten dråpe, den leter etter et hull, kanskje en lekkasje i en ventil. Den er trykket, presset sammen, kastet rundt omkring i røret, nå illsint sprekkeferdig. Og så skjer det, den finner et hull, en rømningsvei, nettopp i en ventil, får med seg andre, og de kommer ut, ut i det fri, det er en kolossal lettelse, og den lille dråpen ekspanderer, den lille komprimerte dråpen suger til seg luft, etter millioner av år i absolutt mørke og innestengthet er den ikke til å stoppe, ustoppelig.»

Izzet Naci Celasin: «Vi er ikke enige med dem som sier at politikk er alt, og at alt er politikk. Altså mener vi at ikke alle romaner er politiske. Samtidig innrømmer vi at det ikke er helt lett å definere hva den politiske romanen er. Vi er likevel ikke i tvil om at alle uten videre vil oppfatte Celasins roman som politisk. Den handler om politiske konflikter, undertrykkelse, kamper og opprør, fra det som noen kaller for en borgerkrigsperiode i Tyrkia, fra slutten av 1970-tallet og til begynnelsen av 1980-tallet. Forfatteren kombinerer på klassisk romanvis en ung manns utviklings- og kjærlighetshistorie med historien om et lands politiske utvikling.

Romanen viser fram dilemmaer og vanskelige valg som enkeltpersoner må ta stilling til i politisk kritiske situasjoner, mer enn den gir svar på hvordan en bør handle. Selv om handlingen er lagt til slutten av 1970-åra, er det ikke vanskelig å relatere den til dagens konflikter i store deler av verden; kampen mellom ortodokse, moderate og revolusjonære krefter, særlig knyttet til utvikling av demokrati og religionsfrihet.»

Opprinnelig annonsetekst:

Den nye politiske romanen

Gyldendal Norsk Forlag har gleden av å invitere til stor romankonkurranse.

Vi leter etter den nye politiske romanen.

Det utgis mange gode norske romaner. Bøker om familie, om ensomhet, om oppvekst, om kjærlighet, om likegyldighet og drap.

Men hva med politikken? Hva er egentlig politisk i dag? Og hvordan kan det framstilles i litteraturen?

Vi tror det fins nye måter å speile det politiske på i romanform. At det fins romaner som tar på alvor at vi er mennesker som lever i samfunn, omgitt av strukturer som er større enn oss, som preger livene våre. En skilring av virkeligheten vi lever i, med stoppeklokkeomsorg, IP-telefoni, sluttpakker, kebabnorsk og ungkarsfestivaler. Vi ønsker å møte det politiske slik det skriver seg inn i menneskesinnet, i dagliglivet og i kjærlighetslivet, på arbeidsplassen, i nærmiljøet ? på Tynset, i Groruddalen, på Snøhvitfeltet, Vestnes. Eller et helt annet sted.

Forfatterne av de beste manuskriptene blir invitert til å delta i en arbeidsgruppe for videre manusutvikling med sikte på utgivelse hos Gyldendal. De får også hvert sitt videreutviklingsstipend på 50 000 kroner.

I dette ligger at vi ikke trenger et ferdig publiserbart manus. Men manuset må utgjøre en helhet, det må være en hel fortelling.

Frist for innlevering er 1. oktober 2006. Resultatet bekjentgjøres i januar 2007.

Juryen består av Cathrine Sandnes, Johan Harstad, Kjartan Fløgstad, Gyldendals hovedkonsulent Irene Engelstad og redaksjonen for norsk skjønnlitteratur.