Cappelenprisen 2006 deles mellom to forfattere som hver på sin måte tilhører det fremste vår nasjon har å by på innen to ganske forskjellige felt. De representerer forskjellige genre, deres emneområder ligger - i ordets aller mest bokstavelige forstand - milevidt fra hverandre. Hele kontinenter skiller deres litterære geografi. Dett ene utspiller seg i fiksjonens verden. Det andre i reiseskildringens verden.

Det de har felles, er kompromissløse kvalitetskrav, en dyp respekt for språket og de krav det stiller, å ta ordet, samt en ekte vilje til formidling. Til å dele begeistring. Til å gi sin leser opplevelser, og til å gi ham eller henne mer enn bare opplevelser. Det er forfattere som gir sine lesere mer enn hva vi fortjener. Og ære være dem for det.

Begrunnelsen for prisutdelingen ble lest opp av Anders Heger. Cappelens administrerende direktør Sindre Guldvog foretok den formelle utdelelsen av prisen. Cappelen-prisen er på 50 000 kr pluss heder og ære. Blant tidligere vinnere er Torbjørn Egner, Lars Saabye Christensen, Erlend Loe, Anne Holt og Karin Fossum.

Torbjørn Færøvik har, siden han trådte inn på den litterære arena i 1997, gitt sine lesere sju bøker, herav to rettet spesielt mot yngre lesere. Med disse bøkene har han tatt mål av seg til, ganske alene, å åpne et helt kontinent, tre klimasværer og sju tidssoner, fire verdensreligioner og halvannen milliard menneskers dagligliv til det norske folk. Det er ikke for mye å si at han langt på vei har klart å oppfylle sin ambisjon.

Ganske alene har Torbjørn Færøvik gjort mer for å utbre kunnskapen om det veldige Asia i det lille Norge, enn det vårt skoleverk, vår presse og et samlet akademia har fått til - til sammen. Det har innbrakt ham to Bragepriser, store mengder godord, men først og fremst har det brakt ham titusener av leseres takknemmelighet.

Det er ikke vanskelig å finne forklaringen på dette. Dels skyldes det en velutviklet språklig sans, og en vilje til å gjennomgå det arbeid som skal til - både med hensyn til å skrive og til å samle. Dels skyldes det en kunnskapsmengde som aldri slutter å imponere. Men først og fremst skyldes det noe annet, noe grunnleggende misunnelsesverdig. Det som skiller en stor formidler fra en middels dyktig forsker eller samvittighetsfull journalist.

Det er nysgjerrighet. Hver side, hvert kapittel, hver sving på veien, er forlenet med den samme begeistrede, genuine og uoppslitelige nysgjerrighet som sin tid drev - for eksempel hans forbilde Marco Polo fra vest til øst og tilbake igjen. Den samme slynge som Færøvik, gudskjelov, aldri blir lei av å trekke opp.

Vi som får lov til å være med deg på ferden, hver gang - og som forhåpentligvis har mye til gode ennå, vi takker for følget, og gleder oss allerede til neste tur.

I sin takketale la Færøvik vekt på drømmen. Han beskrev følelsen av å sitte ved et frokostbord med store kart og drømme seg vekk i daler og elver.

- Det er viktig å bevare barnet i seg gjennom å stadig være i bevegelse.

Han siterte en gammel kinesisk filosof, Lao Tzu: "Livet er som en bok. Den som ikke reiser, leser bare en side."

I dag tidlig hadde Færøvik sittet med en kalkulator og regnet hvor langt han hadde reist i forbindelse med bøkene, 34320 km. Sammenlignet med dagens mottatte prispenger tilsvarte det 0,72 kr/km, altså langt under statens satser.

Etterpå fortalte han Bokavisen hvor stor pris han satt på å få prisen sammen med Erik Fosnes-Hansen. Han kom med en historie om hvordan han hadde truffet ham og Kjartan Fløgstad da de krysset en gate i Shangai i 1997.

- Det er trangen til å oppleve som har fått meg til å skrive reisebøker. Fascinasjonen overfor Kina kom da jeg studerte kinesisk historie som hovedfag. Jeg har også reist i andre land i Asia. Jeg blir aldri ferdig med verdensdelen, halve menneskeheten bor der. Jeg kan holde på et liv.

Færøvik forteller at selv om Kina er fattig nå, har det historisk sett vært et rikt land. Da de brant sin handelsflåte og murte seg inne samtidig som renassansen og opplysningstiden kom i Europa, ble det imidlertid et skille.

- Men Kina kommer. De har 20% av verdens mennesker, men bare 5-6% av handelen. Vi må være forberedt på en mentalitetsendring i forhold til kineserne.

Færøvik driver et eget nettsted som han anbefaler, Kinaforum. Der legges det stadig ut nytt stoff.

Årets andre prisvinner tilhører også Cappelens kjernegruppe. De som definerer forlaget, som er en del av det vi tenker på, når vi tenker 'oss'.

Riktignok må vi, når vi tenker etter, vedgå at Erik Fosnes Hansens gjennombruddsroman - som også var hans debutbok, bare dette sier ikke så rent lite, faktisk kom på et annet forlag. Det er derfor vi tenker minst mulig på det. Og vi tar det som et tegn på ungdommelig villfarelse. (Her kom det en kommentar fra Guldvog om at det var derfor de kjøpte opp forlaget) Det er nemlig så åpenbart, at det er cappelaner han er.

Til å være så kort, har vi en svært lang historie sammen. Vi har krysset bestselgerlistenes solfylte topper, og romanutsettelsenes skyggelagte dalfører. Vi har møtt skamrosens sommerbris og sjikanens slagregn. Vi har frydefullt ventet ...og ventet... og - fått vår ventetid rikelig belønnet.

Erik Fosnes Hansen er av de forfattere som kunne fått denne prisen mange ganger tidligere. Og som sikkert vil gjøre seg fortjent til den pånytt. Jeg kunne fylt denne korte begrunnelsen med en litteraturhistorisk gjennomgang. Verk for verk, rystelse for rystelse. Og vist hvorledes hans tilstedeværelse i det norske litterære bilde aldri et sekund er likegyldig.

Men det er så ganske overflødig. Eriks litterære kvalitet og betydning taler for seg selv. Det som må og skal sies her i dag, er noe mye enklere. Det handler om et forlags takk. Takk ikke egentlig for noe så banalt som det privilegium at vi får utgi dine bøker. Men for at du fyller vår virksomhet med mening - den eneste mening den egentlig kan ha.

Litteraturens mening.

Forleggeri er en underlig virkelighet å befinne seg i. En virkelighet som henter sin mening fra det uvirkelige - fra fiksjonen. Da er det nødvendig at denne fiksjonen er verd bryet. Ja helst mer enn det. Helst mye mer enn det. Helst skal den være eksepsjonell. Fra oss som ikke kan være det. Takk for at noen tar bryet med å være eksepsjonelle.

Erik Fosnes-Hansen la spesielt vekt på å takke den første sjefsredaktøren han møtte på Cappelen, Per Glad.

- Ingen glemt, men noen nevnt.

Han satt særlig pris på å få prisen sammen med Færvik, og til Bokavisen fortalte han at han lyttet til Færøviks radioprogrammer før han ble bokmenneske.

I vårt intervju etterpå la han stor vekt på at han ikke snakket om fremtidige bøker og kritiserte journalister for at de var så opptatt av å fylle offentligheten med stoff om kommende filmer, kommende bøker og kommende forestillinger.

- Dette skyldes at journalistene alltid vil være først ute. Noe som kun interesserer journalister.

Erik Fosnes-Hansen fortalte at han var ferdig med en bok når han satte punktum. Når den er utgitt, så kan ikke noe mer gjøres.

- Da er boken død for mitt vedkommende.