- Jeg hadde skrevet en del dikt. Jeg sendte diktene til et forlag for å få litt konstruktiv kritikk fra dem slik jeg kunne lære mer om skriving. Jeg tenkte at det var større sannsynlighet for å få tilbakemelding hvis jeg valgte et mindre forlag i stedet for et av dem store. Jeg sjekker Forlaget Norske Bøker, og de virket skikkelige. Jeg ble skikkelig overrasket da de fortalte meg at de gjerne ville utgi diktiene mine. Jeg skrev noen flere dikt for å fylle ut samlingen, og så var det gjort.

Slik beskriver Helene Magdalena Fahre hvordan hun fikk utgitt sin første diktsamling. Vi snakker med henne på telefon fra England der hun studerer religion,filosofi og etikk på Lancaster University. Hun studerer i England fordi hun ønsket å studere religion, og da var hun ikke fornøyd med tilbudet i Norge.

- I Norge var det for mye kristendom og for få valgmuligheter. Jeg fant et kurs her som virket spennende og derfor havnet jeg her. Studiene varer i 3 år.

De siste årene har hun bodd på Nøtterøy og studert teater ved Greveskogen videregående skole. Skrive har hun gjort i nærmere 11 år. Hun vant en skrivekonkurranse i Tørnsbergs Blad og siden har hun vært i avisen flere ganger, for alt fra konserter med det lokale koret til protest mot ulønnet arbeid for musikk- dans- og dramalærere. Som person er hun aktiv, rett på sak, moden og inspirert, noe som skinner igjennom i alt hun gjør.

- Har du skrevet noe annet enn dikt?

- Jeg har skrevet en roman som Gyldendal har inne til bedømmelse. De har gitt meg kritikk og tilbakemeldinger, og jeg arbeider videre med den. I tillegg har jeg skrevet en god del noveller. Det er deilig å kunne skrive fritt, uten noen tidsfrister å forholde seg til.

Helene forteller at hun av og til kan skrive en hel helg når hun er inspirert, mens det andre ganger kan gå flere uker uten at hun får skrevet noe.

- Jeg ønsker selvsagt å bli forfatter. Jeg elsker å skrive.

Diktsamlingen ble utgitt i begynnelsen av desember og foreløpig har hun fått mest tilbakemeldinger fra venner og kjente. Hun gleder seg imidlertid veldig til også flere andre får lest boken.

Vi bad Helene velge et dikt fra boken som vi kunne publisere sammen med intervjuet. Hun valgte dette:

Lille

Lille, kjære Lille
Du er en by, lukk dine øyne
Nå er det natt

Jeg husker hendene hans best
Lange og myke, aldri i nærheten
Det var vel der tornen lå i meg,
aldri, aldri var de der jeg var
Men tornen, den er borte
Han er borte
Det er bare hendene hans igjen
Men akkurat nå er det alt jeg vil ha

Jeg har ikke noe annet ord for det enn
Skygge
Skygge, skygger, skyggen
står ved hjørnet

Og når den kommer til deg,
kanskje en vinterdag,
da skal du skjelve

Lille, kjære Lille
Du er avkledd, du er tom
Se, se natten komme

Det er rart at vann leder strøm
Det er ikke min skyld

Jeg er alene
Her i hvert fall
Jeg liker regn
og tunge skyer

Lille, kjære Lille
Du er en by
Snart er det morgen