Johan Kaggestad med Atle Nielsen som hjelperytter lanserte i går sin bok om sykkelklassikeren. I kulissene lurte Thor Hushovd og Ingvar Ambjørnsen.
- Tour de France er den hardeste idrettskonkurransen som finnes. Det fascinerte meg allerede som gutt. Atleten som konkurrerer mange timer hver dag i tre uker.
Johan Kaggestad fortalte villig vekk om sin interesse for sykkel. I boken kan man lese om dramatikken og de gode historiene. Lange og smertefulle etapper. Livet langs løypene. Dopingskandaler og stygge velt. Spurtduellene og de tøffe fjelletappene.
Thor Hushovd fortalte om at noe av det viktgste han lærte seg var å få nok hvile.
- Det handlet om å benytte seg av hvert ledig minutt.
Noe av det mest imponerende er det vanvittige støtteapparatet som må flytte seg i forbindelse med hver konkurranse.
- 5000 mennesker flytter seg hver dag, forteller Atle Nielsen.
"I god tid før de første rytterne dukker opp, kommer karavanen med reklamebiler forbi, og en førstereis gnir seg i øynene. Opp gjennom skogen kommer kjøretøyer forkledd som tekopper og ølbokser, frukt og grønnsaker, kjørt av tegneseriefigurer, monstre, gorillaer og teddybjørner.
...
Det er to ting du ikke har noen mulighet for å få et skikkelig inntrykk av når du ser sykkel på tv. Du forstår ikke hvor bratt det er. Og du forstår ikke hvor fort det går.
" (s.12 - 13)
Forordet er skrevet av Ingvar Ambjørnsen som ikke kunne delta på lanseringen. Han hadde imidlertid gitt beskjed om at han var tilstede med sin glødende sykkelsjel. Vi tok derfor en telefon til ham for kommentarer
- Jeg ble bedt om å skrive noen ord til boken, og de brukte det som forord. Jeg har gått og tenkt på å skrive en bok om Tour de France, men da Kaggestad kom med et manus, var det greit. Han var først ute, så slipper jeg.
Vi lurer på om han har noen favoritter utover Hushovd blant syklistene.
- Jeg er for gammel til å ha favoritter, jeg følger ikke med på den måten. Jeg begynner sesongen i januar med "Down Under". Jeg ser alt som går på tysk tv, men dette vises ikke. Så jeg følger med på internett. Jeg er skikkelig hektet.
- Har du noe spesielt sykkelminne?
- Det må ha vært det øyeblikket jeg begynner å forstå at jeg er hektet. Jeg har aldri interessert meg for sport og så ned på folk som interesserte seg for det. Det var en rimelig stor overraskelse. Sykkel ryddet et helt nytt rom i tilværelsen. Det var første gang jeg var interessert i noe som ikke hadde med bøker og litteratur å gjøre. Det er en avkobling. Derfor er det bra at jeg ikke har skrevet bok om sykkel, viktig å ha det som et fristed. Her kan jeg gå inn i en helt annen verden. Gå inn på en pub uten at folk vil snakke om Hvite niggere eller Elling.
- Er du blitt interessert i andre idretter?
- Nei, min motstand mot andre idretter er like hard som før. Jeg hater for eksempel tennis siden det sendes like for giroen. Må sitte en time og følge med på de siste dumme slagene over nettet. De blir aldri ferdige. For jeg må jo følge med på sykkel fra første stund. Jeg er så hektet at jeg kan ikke gå glipp av et eneste minutt.
Det var i 1999 Ambjørnsen begynte å se på Tour de France for første gang, og dette er resultatet. Det må jo være noe med denne idretten. De som leser boken Tour de France, skjønner kanskje litt mer av det.