Simone de Beauvoirs debutroman om frihet og sjalusi

De gikk ut av restauranten; nok en gang hadde det bare vært snakk om Xavière;
alle de stundene de ikke tilbrakte sammen med henne, snakket de om henne,
det ble en besettelse.
Françoise så trist på Pierre; han hadde ikke stilt noen spørsmål,
han var fullstendig likegyldig overfor alt det Françoise kunne ha tenkt i løpet av dagen;
var det bare av høflighet han lyttet til henne med et interessert uttrykk?
Hun trykket armen sin inntil hans for i det minste å bevare en kontakt med ham.

I Gjesten møter vi et frisinnet kjærestepar og en tredje kvinne, den unge Xavière, blir parets nære venninne. Snart oppstår et trekantforhold – og en like delikat firkant.

Dette er et rystende kjærlighetsdrama og en roman om utilslørt sjalusi. Boken er også et tidsbilde fra Europa rett før andre verdenskrig bryter ut.
Her oppleves krigstrusselen, bohemlivet – og personlige, politiske og kunstneriske dilemmaer.

Simone de Beauvoirs debutroman har tydelige selvbiografiske trekk; handlingen er lagt til Paris der eksistensialismen som filosofisk retning blir til.
Da romanen ble skrevet hadde både Sartre og Beauvoir seksuelle forhold til andre, og begge var åpenhjertige om dette.
Deres berømte – og beryktede – pakt tillot ikke sjalusi, og forutsatte gjensidig aksept av utroskap. Senere skulle Beauvoir konstatere: ”Jeg lurte meg selv da jeg sa ’Vi er ett’.”

I Gjesten bearbeider hun sine bitre erfaringer med pakten – frihetens pris.

Simone de Beauvoir ble født i 1908 i Paris i en høyborgerlig familie. To år senere blir søsteren Hélène født.

I 1919 får Simones far økonomiske problemer og familien tvinges til å flytte til en mye enklere bopel. Han var advokat av utdanning, men måtte ta andre typer arbeid. Moren må deretter klare husholdningen selv og familiens liv blir betydelig fattigere og vanskeligere.
Men i 1924-25 avlegger Simone studenteksamen (baccalauréat) med gode karakterer og starter deretter på sine universitetsstudier hvor hun leser litteratur, filosofi, matematikk, latin og gresk.
Hun avlegger i 1929 en høyere filosofieksamen sammen med Sartre, som hun nå setter opp kjærlighetspakten med.
De skal alltid finnes der for hverandre i utgangspunktet, men forhold - også av langvarig art - skal kunne ledes av begge parter.

I 1931 får hun sin første ansettelse som lærer i Marseille, året etter arbeider hun i Rouen, mens Sartre i disse årene arbeider som lærer i Le Havre.
I 1938 innleder hun et forhold til Jacques-Laurent Bost, Sartes elev, ett vennskap som skal vise seg å vare livet ut. Året etter blir Sartre innkallt til krigstjeneste, og retunerer til Paris, hvor Simone nå arbeider, etter to år.

4 år senere publiseres Simones første roman: L’Invitée (”Gjesten”). Den skildrer et trekantforhold der hovedpersonenes indre følelser og tanker gjengis, for det meste ut i fra hovedpersonen Françoises synsvinkel. Simone var inspirert av det virkelige trekantforholdet mellom henne, Sartre og Olga Kosakievicz.
Boken blir som tidligere nevnt en suksess.
I 1944 utgir hun Pyrrhus et Cinéas (”Pyrrhus og Cineas”), et filosofisk essay, og følger opp med Romanen Le Sang des autres ("De andres blod") som tar opp aktuelle problemer i okkupasjonsårene og boken leses av mange.
·
Romanen Tous les hommes sont mortels (”Alle mennesker er dødelige”) publiseres to år senere, og til Simones forundring ble det ingen suksess. Selv syntes hun den var like bra som de øvrige bøkene.
Boken er en lang historisk roman full av filosofiske refleksjoner. Den er blitt verdsatt av flere forskere og Dronning Margrethe av Danmark og prins Henrik fikk den oversatt den til dansk.

Under en forelesningsturné i USA i 1947 møter hun forfatteren Nelson Algren som hun utvikler en lidenskapelig kjærlighetshistorie til i flere år, særlig i årene1947-1950 og de brevveksler til 1964. Brevene finnes publisert i original på engelsk (A Transatlantic Love Affair: Letters to Nelson Algren), og endatil oversatt til fransk av Simones adoptivdatter og nære venninne Sylvie Le Bon de Beauvoir (Lettres à Nelson Algren. Un amour transatlantique, Gallimard 1997).

I årene som følger gir hun hun flere bøker, og i 1949 kom hennes mest kjente bok Essayet Le Deuxième sexe (Det annet kjønn), en stor bestselger som ennå leses over hele verden og som forsatt er en hovedbok i kampen for kvinners rettigheter.

Etter ett imponerende antall utgivelser essaysamlinger, noveller og en selvbiografi i tre bind, dør Simone etter kort tids sykdom 78 år gammel. Seks år etter Sartre.
Men fortsatt holder de sammen – på kirkegården i bydelen Montparnasse

I sommer fikk Paris verdens første feminist-bro, oppkalt etter kvinnebevegelsens store ikon, Simone de Beauvoir.
Broen er bred og skal også gi plass for utstillinger og messer. .

Broens arkitekt Dietmar Feichtinger omtaler broen som feminin, og på avstand kan den minne om en utstrakt slank kvinnearm . Han er glad for at nettopp Simone de Beauvoir har gitt den sitt navn:
– Hun var et stor forfatter, og broen leder over til et stort bibliotek. Hun var også en svært moderne tenker, og broen er moderne.

Sartre og Beauvoir harogså fått en plass oppkalt etter seg i strøket Saint-Germain, med den berømte kafeen Les Deux Magot i bakgrunnen, hvor paret i 1950- og -60-årene satt som tenkningens konge og dronning ved samme bord.