Kjetil André Aamodt skal lansere Den neste er den beste. Kantinenen til Aschehoug er full av kameraer og filmopptakere merket med TV2 og NRK. Det knipses og filmes over hodet mitt der jeg sitter på første rad for å få tatt fine bilder av forfatteren. Kjetil André skuffer ikke. Verdensvant prater han om karrieren og innimellom vises det klipp fra hans karriere på storskjerm. Folk lar seg villig vekk imponere av hans trening i yngre dager. Han var en racer i blant annet turn.

- Jeg har tilbragt halve livet i en skiheis. I en kondomdrakt.

Den kommer garantert en del av dem som skriver om lanseringen til å bruke. Aaamodt er svært god på onelinere. Han vet å fortelle en god historie. Dessverre får vi nok en gang høre historien om hvordan det er for en heterofil mann å ha tilbragt 2005 netter i en dobbeltseng med 100 kg Lasse Kjus.

Heldigvis kan Aamodt glede oss med nyheten om at boken ikke er en røverhistoriebok om livet i Dream Team. Den er i stedet en bok om hvordan han ble verdens beste alpinist. Tanker rundt trening og tanker rundt tanker. Om teamfølelsen på 90-tallet og om Ole Kristian Furuseth som viste vei. Les Bokavisens anmeldelse for mer om boken.

Etter pressekonferansen treffer vi Aamodt privat for et intervju.

- Vi hadde vært stor glede av hverandre. Hun var en viktig del av mitt liv.

Vi begynte med å spørre om betydningen av at han kunne trene sammen med sin storesøster gjennom hele oppveksten.

- Presset fra noen å trene sammen med gjør innsatsen større. Jeg trenger noen å måle meg mot. Dette var noe av det som manglet da jeg satset alene i Team Aamodt på midten av 90-tallet.

- Din far har vært svært viktig for deg, men jeg merket meg spesielt i boken din at han roses for å være flink til å gi ros.

- Det var en balansegang. Det var mye disiplin, men også mye ros. Fader'n fikk meg alltid til å føle meg unik. Han fikk meg til å tro at alt er mulig. Jeg var imidlertid minst like ivrig som han, hvis ikke ville det aldri gått.

Aamodt forteller villig vekk om at han ikke hadde noe fast mål der fremme da han var ung, det var gleden ved idretten som betydde noe.

- Veien var målet.

Vi drister oss til å bringe vekten på banen. Han er jo mye tyngre nå enn i sin ungdom. Ville han vunnet gullet på Lillehammer i utfor dersom han hadde vært like tung som han er i dag?

- Det er mer sammensatt enn bare vekt. Jeg var bedre fysisk da jeg var yngre enn jeg er nå. Med tiden er jeg imidlertid blitt mer bevisst med tanke på at vekten betyr noe. Jeg gikk i en del feller og en av dem er at jeg slanket meg i et forsøk på å bli bedre. Med årene er jeg blitt mer og mer fartsløper og tyngde har mye å si i fartsøvelsene.

Kjetil André Aamodt er et behagelig intervjuobjekt. Han prater avslappet og naturlig. Det merkes at han har vært i vinden før. En gang blir intervjuet avbrutt av en telefon. Det er fra tv som vil ha ham med på sending. Denne uken er han opptatt, han skal bl.a. på Skavlan og neste uke skal han til Canada. De skal prates senere med tanke på en tv-opptreden. Aamodt har vært så mye på tv at en slik telefon virker som den naturligste sak i verden.

- I boken beskrives det hvordan du som 16-åring ble med landslaget på fjellklatring selv om du hadde høydeskrekk. Har høydeskrekken hatt betydning for din kjøring?

- Jeg har alltid vært redd for mye. Det har handlet om å mestre og bli dus med det jeg frykter. Jeg er blitt mer vågal enn jeg var da jeg var yngre. Man blir vant til det når man opplever prosessen om og om igjen. Jeg har alltid hatt problemer med å si nei til en utfordring, så det var naturlig å bli med på fjellklatring.

Våren 1993 hadde han vunnet VM-gull i både slalom og storslalom. I desember døde hans trener Ales Gartner plutselig. Aamodt avviser at det var en grunn til at han mislyktes i OL i disse grenene noen måneder senere selv om Gartner var en flink trener. Han forteller at han lærte svært mye av dette mesterskapet.

Undertegnede har alltid lurt på hvorfor han har holdt ut på et tomannsrom med Lasse Kjus når de har råd til hvert sitt rom.

- Etter 1999 har vi bodd hver for oss. Når man er ung går det greit, men man blir mer enstøing med årene. Man ønsker mer privatliv.

- For oss som har fulgt hele karrieren på tv, virker det som om det har vært en stor endring i teknikken opp gjennom årene, spesielt i de tekniske grenene. Likevel skriver du ikke et ord om dette i boken din?

- De største endringene har vært i utstyret og andre ytre faktorer. Grunnteknikken er imidlertid den samme selv om alt går mye fortere nå. Det handler om å agere i forhold til tyngdekraften. Alle de som har vunnet mest - Stenmark, Tomba og Girardelli - har samtidig vært de som har kjørt mest klassisk på ski. Overkroppen har vært rolig, mens underkroppen har gjort jobben. Det ser rolig ut, men går fort.

Slik er det vel med Kjetil André Aamodt også. Han ser rolig ut, men det går fort unna. Ikke bare i bakken. Vi tar noen bilder og slipper inn neste intervjuer.

Andre artikler fra lanseringen:

Halve livet i skiheisen
– Jeg har tilbrakt halve livet i en kald skiheis – i en kondomdrakt, sa Kjetil André Aamodt da han lanserte sin bok. (ANB-melding på Siste.no)