Kvinneundertrykkelsen utkom i England i 1869, midt i viktoriatiden, da kvinner flest var utelukket fra politisk medbestemmelse.

Boka ble til i det intellektuelle fellesskapet mellom John Stuart Mill og Harriet Taylor Mill, men er utgitt i hans navn og etter hennes død. Det engelske samtidssamfunnet var reformivrig, og for John Stuart og Harriet Taylor Mill var det særlig ekteskapsinstitusjonen som måtte fornyes.

Kvinneundertrykkelsen er en klassiker både innenfor det feministiske og det liberalistiske tankeunivers.

Mill tar tak i prinsipielle, men også helt konkrete problemer knyttet til kjønnsrollene.
I sin framsynthet makter han å overskride det hundre og femti år lange spennet mellom egen tid og vår.

Kvinneundertrykkelsen kaster også lys over et svært viktig spørsmål for den feministiske bevegelsen i et moderne liberalt demokrati: hvorvidt likestilling kan skjøttes tilstrekkelig gjennom en liberal, egalitær rettighetslovgivning eller om mer radikale, positive tiltak er nødvendige.

John Stuart Mill (1806–1873) var filosof og økonom. Mill var i 35 år ansatt i Det ostindiske kompani der hans egen far James Mill også arbeidet. Faren var den som hovedsakelig hadde stått for hans skolegang. Ved siden av sitt arbeid i Det ostindiske kompani, var John Stuart Mill en aktiv skribent.

Mills skrifter dekker et bredt perspektiv av filosofiske problemstillinger. Hans etiske hovedverk er Utiltarianism (1861) som er en videreføring av Jeremy Benthams utilitarisme. Mill er en varm forsvarer av det representative demokrati, og han satt også en periode i Underhuset der han foreslo stemmerett for kvinner.

I 1851 giftet Mill seg med Harriet Taylor som han arbeidet tett sammen med. Bøker som bærer Mills navn er, ved siden av The Subjection of Women (1869) og Utiltarianism (1861), A system of Logic (1843), Principles of Political Economy (1848), On liberty (1859) og Autobiography (1873).

Innledning ved Elin Svenneby. Elin Svenneby har vært ansatt som førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Tromsø siden august 1997, underviser og forsker innen filosofihistorie, moralfilosofi og feministisk filosofi/kvinnelige filosofer.