Dava Sobel (se omfattende hjemmeside) er en skribent med popularisering av vitenskap som spesialfelt. Siden Longitude ble utgitt i 1995 har hun jobbet fulltid med å skrive bøker, før det jobbet hun som frilans artikkelskribent i tyve år.

- Forskjellen på å skrive artikler og bøker er researchen. Til artikler finner man informasjon som man kaster. Når man skriver bok, bruker man mer av den informasjonen man finner frem. Det er stimulerende.

I 1998 ble boken utgitt på nytt med illustrasjoner av William Andrewes, med tittelen The Illustrated Longitude (les Bokavisens anmeldelse av den norske oversettelsen). Andrewes hadde i 1996 utgitt The Quest for Longitude om samme tema, en akademisk bok. Det var Andrewes som noen år tidligere fanget hennes interesse for temaet.

- Han hadde lenge vært en stor fan av Harrison og arrangerte i 1993 et symposium på Harvard om John Harrison i forbindelse med 300 års jubileet for hans fødsel. Det var over 500 deltakere, og markeringen fanget min interesse for John Harrison.

Hennes bøker forteller en del om hennes interesse for astronomi. Ved siden av nevnte bøker har hun utgitt Galileo's Daughter (2000) og The Planets (2005). Galileos datter er utgitt på norsk og Cappelen utgir en norsk utgave av The Planets til våren.

- Jeg har alltid vært interessert i astronomi, men den store interessen dukket opp da jeg tilbragte noen år på Cornwell University. Her ble jeg bl.a. kjent med Carl Sagan som er berømt for å laget tv-serien Cosmos. Jeg fulgte et av hans kurs og det fikk meg til å spesialere meg innen slik vitenskap.

Naturlig nok lurer jeg på om en vitenskapsskribent med interesse for astronomi er interessert i science-fiction bøker.

- Jeg hadde tidligere lest kun to sf-bøker. Den ene var Heinleis Stranger in a Strange Land. Jeg prøvde meg også på Foundation-serien til Asimov, men den fanget meg ikke. Derimot elsker jeg Asimovs fagtekster, jeg anbefaler spesielt Asimov's Biographical Encyclopedia of Science and Technology. Den er vidunderlig, med et hav av informasjon.

- I forbindelse med The Planets lagde jeg imidlertid et tema på hver planet. For mars var temaet science fiction og jeg skrev den som en science fiction historie. I den anledning leset jeg veldig mye sf.

- Hvor mange planeter skriver du om?

Dava ler høyt og bøyer seg frem.

- Jeg har med Pluto som vel var det du lurte på. Ville uansett hatt den med i dag også siden den er sentral i en viktig diskusjon om hva en planet er, hvordan man definerer himmellegemer! Har forresten også med solen og månen.

John Harrison er hovedpersonen i Den illustrerte lengdegraden, og en svært viktig person. Men en som ingen har hørt om.

- Problemet med lengdegrader har nå vært løst så lenge at ingen lenger tenker over at det var et problem eller hvem som løste det. Harrison er bare en av hundrevis av viktige mennesker som er glemt fordi deres oppfinnelser tas for gitt.

Dava Sobels formelle utdanning er innen teater. For tiden holder hun på å skrive et skuespill om Kopernikus.

- Det vanskelige er å få dialogen naturlig. Folk må tro på at det er en realistisk samtale som foregår når personene prater sammen. Jeg har drevet research i mer enn et år og stykket handler i hovedsak om hvordan Kopernikus tenker om publisering av sine oppdagelser og de tvil som han har i den anledning. Det er spennende problemstillinger. Jeg tror folk er klare for slike skuespill, se bare på suksessen til Copenhagen for noen år siden.

Dava ler da jeg forteller at en venn av meg ble helt i fyr og flamme da jeg fortalte at jeg skulle intervjue henne. Han hadde lest boken og kjente godt til henne. Hun forteller at boken er oversatt til 30 språk og at hun stadig har opplevelser med folk som kjenner henne igjen.

- Jeg skulle på teater i Chicago og da jeg hentet billetten i luka, så billettøren på meg og navnet mitt og lurte på om det var jeg som hadde skrevet Longitude.

På spørsmål om hvorfor boken ble så kjent, roser hun utgiveren som gjorde en kjempejobb. De lagde boken som et lite kunstverk og det mener hun bidro til å gjøre den kjent. Innpakning betyr noe. Nå legger vi gjerne til at bokens tekst også er strålende.

Denne våren har Dava Sobel debutert som foreleser ved University of Chigaco. Vi avslutter med å spørre henne om hvordan den opplevelsen var.

- Jeg har aldri snakket på den måten før, Det var kun en liten seminargruppe, men det var utrolig slitsomt. Selv om det var spennende, var det også mye forberedelse og arbeid. Jeg fikk nesten ikke tid til annet enn undervisningen og på slutten av dagen var jeg helt tom. Opplevelsen var imidlertid stor, jeg ble bl.a. kjent med en ekspert på Kopernikus som jeg pratet mye med.

Vi gleder oss til skuespillet kommer på en scene nær oss!