Theodor W. Adorno: Minima moralia
Splinten i ditt øye er det beste forstørrelsesglasset.

Fra Minima moralia 29, ”Dvergfrukt”.

Minima moralia er et av Theodor W. Adornos mest sentrale kulturteoretiske verker. Adorno (1903–1969) var tysk jøde, og levde elleve år i eksil i USA, der dette verket ble skrevet. Minima moralia er et unikt erkjennelsesteoretisk skrift om filosofi som erfaringsform, ”refleksjoner fra det beskadigete livet”. For Adorno er filosofien en melankolsk vitenskap. I denne boken holder han frem en form for hverdagslivets fenomenologi.

Minima moralia (1951) består av mores, moralske tanker om stort og smått, i form av aforismer, fragmenter og epigrammer. ”Kulturen er mislykket,” skriver Adorno, og hevder at verden i økende grad blottes for mening. Redningen fins i meningsgivende mikropraksiser, blant annet i et reflektert og sansende forhold til alminnelige ting rundt oss. Her er notater om nips og film, arbeid og ekteskap, fremmedord og fremmedgjøring. Dessuten et miniessay om gavegivningens forfall, og tanker om Henrik Ibsens betydning. Både på og mellom linjene kritiseres den brutale fascismen. Minima moralia er Adornos mest personlige bok. Den ender med en slags hallusinasjon om en fremtidig og forsont verden. Ikke minst fremheves skrivingens og tenkningens betydning: ”For et menneske som ikke lenger har et hjemland, blir skrivingen et sted å bo.”

Theodor W. Adorno (1903–1969) er en av det 20. århundrets mest innflytelsesrike kulturkritikere. Han var forfatter og professor i filosofi og sosiologi, tilknyttet Frankfurterskolen og Institut für Sosialforschung i Frankfurt. Han var også komponist og musikkritiker. Blant Adornos mest kjente verker er foruten Minima Moralia, Estetisk teori, Dialektik der Aufklarung (sammen med Max Horkheimer), Negative Dialektik og flere skrifter om musikk.

Oversettelse og innledning er ved Arild Linneberg, som er professor i litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Innledningen har tittelen ”Á propos Th.W. og Busteper”, og handler blant annet om barnelitteraturens betydning for Adornos moralske tenkning.