Ken MacLeod ser overraskende opplagt ut når vi møter ham tidlig om morgenen. Han har etterhvert fått et betydelig navn innen science-fiction litteraturen, selv om det ikke er mer enn drøyt 10 år siden han debutterte. Siden sf ikke er spesielt anerkjent blant lesere av tradisjonell litteratur, lurte vi selvsagt på hva som var forskjellen på disse genrene.

- Det er et interessant spørsmål! Science fiction handler om mennesker og universet utenfor menneskene. Om forholdet mellom menneskene og de ytre omgivelsene. Universet der det foregår, biologi og teknologi får derfor en sentral plass. Vanlig litteratur handler hovedsaklig om forhold mellom mennesker. SF inkluderer dette, men er også svært interessert i det utenfor menneskene.

- Hvorfor er mange så fordomsfulle overfor science-fiction?

- Det er gode grunner til dette. De fleste begynner å lese sf i tenårene og leser lite annet. Så enten slutter de å lese eller så utvikler de generell leselyst. Problemet oppstår hvis du ikke begynner å lese i tenårene, men senere. De naturlige startbøkene er ote underlegne dersom du vurderer dem ut fra vanlige standarder som f.eks. karakterdybde.

- Et annet poeng er at andre lesere ofte ikke er interessert i de spørsmålene som stilles innen sf. De er av typen: "Hva vil skje dersom verden er?" eller "Hva vil skje dersom vi møter aliens?" .Ting kan ofte oppsummeres slik Johan Anglemark gjorde det: "Crap sf is crap sf, other crap is just crap."

- Jeg hørte nylig noen norske krimforfattere snakke om plott kontra omgivelsene det foregår innenfor. En av dem sa noe slikt som at dersom omgivelsene er spennende nok, kan plottet være hva som helst. Hvordan passer dette inn i sf?

- En bok som vil bli tatt seriøst trenger et godt plott. Samtidig er byggingen av en troverdig og spennende verden svært viktig. Dette merker vi spesielt når forfattere utenfor genren skriver sf. De har ofte et sterkt plott, men de har ikke tenkt nok over verdenen der dette skjer.

- Et eksempel er This Perfect Day av Ira Liven. Plottet er bra, men han gjør en ting som en sf-forfatter aldri ville gjøre. Han innfører plutselig anti-gravitasjon. Eksistensen av anti-gravitasjon ville endret mye annet, så dette gjør at fortellingen ikke henger sammen.

- Hva er din favoritt-verden?

- Det var en vanskelig en

MacLeod tenker lenge og nevner flere eksempler på gode verdener. Blant disse er Frank Herberts Dune og en av de tidligere verdenene til Robert Heinlein som blant annet finnes i Red Planet. I løpet av intervjuet kommer han stadig på eksempler på gode verdener.

- Hvordan bygger du en verden?

- Jeg begynner med en ide og et bilde. En liten scene. Denne utvider seg og vokser. Omtrent som når man spiller Civilization og begynner med en nybygger med alt mørkt rundt. Min siste bok - Learning the World - handler om et generasjonsskip som kommer til et fremmed solsystem. Der møter de aliens. Jeg bygger ut ifra det. Mennesker har trodd de var alene, så oppdager de aliens. At det er blitt liv på en planet kan forklares. At det har skjedd mange plasser likeså, men ikke at det kun har skjedd to plasser. De får altså et helt nytt verdensbilde. Hvilke konsekvenser har det?

- Hva er de beste ressursene for sf på nett?

Igjen går MacLeod inn i tenkeboksen. Det er ikke bare å nevne en eller noen få for en som bruker mye tid på nett. Ken MacLeod har forresten en egen blogg. Han kommer imidlertid opp med en liten liste:

sff.net
ansible.co.uk
nielsenhayden.com (Making Light)
Zone-sf.com
Neither Fish Nor Fowl

Ken Macleod er kjent for sine litt spesielle og radikale politiske interesser. Han er kjent som en trotskistisk, libertariansk cyberpunk, noe som er behørig omtalt på nett. En av plassene står det imidlertid at han er lei av å prate om dette, så vi dropper temaet til fordel for linker til noen av de relevante stedene der dette omtales: Libertarianism, the Loony Left and the Secrets of the Illuminati (pdf) av Ken MacLeod for Libertarian Alliance, Interview for Reason, Interview for Salon Books og Politics Is a Minority Interest. Vi lurer imidlertid på en ting:

- Det er vanlig å oppfatte sosialisme og libertarianisme som motpoler. Er dette galt?

- Ja, de er en del av samme ideologiske familie. Det er selvsagt områder der de er motpoler, et typisk eksempel er i spørsmålet om statlig planlegging kontra markedet. I spørsmål rundt deg gode samfunn derimot har de mye til felles. De er begge i høy grad motpoler til hierarki og autoriteter, altså konservative tanker.

Vi forlater raskt politikkens verden og spør ham om hvilke science-fiction bøker man bør begynne med dersom man har lest mye, men ikke har erfaring med sf.

- Dette er det vanskelig å gi noe klart svar på. De bøkene som er lett tilgjengelig er nemlig ofte ikke så veldig gode. De gode forutsetter at man allerede har lest mye. La meg imidlertid nevne tre: Use of Weapons av Ian Banks, Steel Beach av John Varley og Neuromancer av William Gibson.

- Hvilken av dine egne?

- Learning the World er nok lettest tilgjengelig. Av de fire bøkene i min første serie, er nok den andre boken - The Stone Canal - lettest tilgjengelig.

- Hvem er det som har influert deg mest?

- For tiden leser jeg mest fagbøker. Jeg leser ikke sf nå, det er nemlig vanskelig å lese samtidig som man skriver selv. Da jeg begynte å lese i tenårene var nok den største påvirkningen fra Robert Heinlein. Jeg håper at jeg har blitt påvirket av ham og at påvirkningen er fra hans gode sider og ikke de dårlige. Hvis jeg skal nevne en nyere bok, vil jeg nevne Stand on Zanzibarl av John Brunner.

Vi avslutter intervjuet med å la Ken MacLeod sette punktum.

- Science-fiction hjelper til med å utvikle mentale evner og forventninger om at verden kan endre seg hurtig. Det er noe vi trenger i dag.