Da jeg gikk på ungdomsskolen og videregående leste jeg mye bøker. Jeg tok en roman, la meg på sofaen og leste i den til boken var utlest. Deretter begynte jeg på neste bok. På den måten kom jeg gjennom enkelte klassikere, men først og fremst "guttebøker" slik som Kjell Hallbings samlede verker og spenningsbøker av forfattere som Alistair MacLean. Jeg leser ikke lenger bøker på den måten.

Endringen går på to nivåer. For det første har valg av bøker utviklet seg. Det er ikke tilfeldig at jeg - til tross for at jeg har fått tilsendt en rekke lettleste, korte, norskspråklige godbiter fra diverse forlag - er godt i gang med en engelskspråklig bok på 540 sider om økonomisk tankegang før Adam Smith. Jeg leser både dype og lette romaner, men mest av alt fagbøker av alle genre.

For det andre leser jeg ikke lenger en bok av gangen. Jeg holder ofte på med 7-8 bøker samtidig. Kanskje ikke bare mer enn en eller to skjønnlitterære verk, men derimot mange fagbøker. Jeg tror det handler mye om behovet for ulike impulser, samtidig. At man ikke henger seg opp i kun en tankerekke, men at man tar seg tid til å fordøye resonnementer før man fortsetter. Leser man for å lære, må man huske at læring handler om tenkning.

Fra studietiden husker jeg alle de som skulle "igjennom pensum" og jeg minnes at jeg i mitt stille sinn ofte tenkte: "Idioter". Det handler ikke om å komme igjennom et vist antall sider, men å skjønne hva som er kjernen i det som skrives. Finne argumentene og forstå dem. Kritisk vurdere deres styrker og svakheter. Skal man klare det, må man ( i hvert fall undertegnede) spise mindre biter av gangen.

Jeg merker også hvordan ens egne interesser og kunnskap styrer hvordan en bok leses. Jeg har omfattende studier i politisk teori bak meg og det påvirker eksempelvis lesningen av Bent Sofus Tranøys bok (som jeg snart skal anmelde). Boken er full av gule lapper og markeringer. Jeg finner gode og mindre gode poenger nesten på hver side. Det er nesten notater der til en egen bok om samme emnet. Det å "lese dette ned" til en anmeldelse er en utfordring.

Jeg har funnet ut at det er utfordrende å lese bøker med tanke på å vurdere dem i skriftlig form. Det krever mer av leseren. På det andre siden gir det også mer tilbake. Kritisk lesning kan endre bøker, ofte til det bedre. Nyanser kommer frem på en ny måte. Historien blir mer enn bare underholdning. Fakta må vurderes, og i prosessen finner man kanskje et nytt poeng.

Noe er imidlertid konstant: Gleden over å finne en bok som gir en unik opplevelse.

Dere kan forresten glede dere til mange spennende bokanmeldelser på Bokavisen i sommer. Agurktid gir mindre boknyheter, men desto mer tid til å lese bøker og skrive om dem. Jeg gleder meg allerede til juli!