Bokavisen tar seg en prat med Dimmen og Steinar Lone som også er fra Norsk Oversetterforening. Hva er det egentlig saken handler om?

Saken kan oppsummeres på følgende måte: Oversetterne vil ha mer penger. Forleggerne vil ikke gi dem mer penger.

Det er imidlertid grunn til å gå litt dypere inn i materien. For det første er det ingen tvil om at oversetterne denne gangen mener alvor i sin kamp. De to oversetterforeningene (den andre er Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. (NFFO)) har gått sammen om en egen aksjon i sakens anledning. Oversetteraksjonen 2006 har en egen hjemmeside der du finner mye informasjon om saken. Det er bl.a. omtale av forhandlingsbruddet og en instruks til medlemmende om å levere manus på papir,

Innleveringen av manuskript på papir er blitt mye omtalt som aksjonsform. Guro Dimmen nevner det som et eksempel på hvor avlegs den eksisterende avtalen mellom oversetterne og forleggerne er. Den er fra tiden før pcer kom i vanlig bruk. Lone understreker at datamaskiner f.eks. har ført til økte kostnader for oversetterne, de trenger mer teknisk utstyr.

Forleggerne har på sin side liten fokus - i hvert fall offentlig - på denne striden. Hjemmesidene deres inneholder imidlertid avtalene både med NO og med NFFO. Dette er interessant for de som vil fordype seg i inneværende avtaler.

Oversetterne mener at bokbransjen utnytter at oversetterjobben tradisjonelt sett er blitt utført av idealister og ofte som deltidsjobb. En ny generasjon finner seg ikke i dette. De ønsker 244 kr pr oversatt side, ikke 207 som de er blitt tilbudt. Dimmen forteller at et av problemene er at det står i avtalen av lønnen skal justeres etter konsumprisindeksen, og ikke i forhold til vanlig økning i kjøpekraft. Siden sistnevnte har økt mest, er oversetterne blitt hengende lønnsmessig etter andre grupper.

Steinar Lone som selv oversetter i hovedsak fra italiensk, fransk og rumensk, mener at det på sikt vil bli et problem at oversettere vil bli kort tid i jobben. På den måten vil oversetterne bli mer uerfarne og dårligere. Forleggerne tenker kortsiktig.

Avtalen er basert på et solidaritetsprinsipp der det betales likt for oversettelse uavhengig av hva slags språk det oversettes fra og vanskelighetsgraden på språket. Lone forsvarer dette som ganske praktisk uten at han legger særlig følelse i det. Nesten alt oversettes fra engelsk uansett. Han gir meg tall fra oversettelser det siste halvannet år. 2180 oversettelser er fra engelsk, 469 er fra svensk, 151 fra fransk og kun 33 fra spansk.

Vi lar saken ligge med det. Siste ord er neppe sagt i forbindelse med lønnsvilkårene til oversetterne.