Jon Michelet og Dag Solstad har 5 bøker fra fotball-VM på samvittigheten. I går fylte de Søndre Park til en samtale om fotball og forfattere. Aslak Sira Myhre ledet dem inn på den smale sti hver gang de pratet seg vekk.
Å høre på disse to er omtrent som å oppleve Arne Scheie med humor. Michelet og Solstad var et oppkomme av morsomme historier. De begynte med å oppklare at det var Jon Michelet som hadde hatt ideen til hele prosjektet, til tross for at det motsatte stod i Dagbladet.
Dag Solstads verste minne var Damarks 1-5 tap mot Spania i 1986. Da gikk han i pausen, noe han mente måtte være lov når ting går så galt. Det er imidlertid verre med de to andre reporterne som gikk i pausen i kampen mellom Norge og Brazil fordi de syntes det var kjedelig. Solstad ville være dannet og la være å nevne dem med navn, men Sira Myhre var ikke så høflig:
- Ole Paus og Kjetil Bjørnstad
Jon Michelets verste minne er Brazils tap mot Italia i 1982. Det var han ikke kommet over ennå. Han gir en lang redegjørelse for kampens gang, inntil Solstad bemerker at Michelet klarte å bli slått ned av italienere etter kampen. Michelet må bare innrømme at det var forståelig at han fikk en på trynet.
Rent litterært var bøkene preget av at de satte to ulike fotballsyn opp mot hverandre. Solstad er interessert i fotball, liker gode kamper og holder med England. Michelet elsker Brazil, spennende sør-amerikanske og afrikanske lag og er opptatt av mer enn selve kampen. Han valgte f.eks. å se Iran mot USA, en kamp som Solstad ikke ville ta i med en ildtang.
De bruker bevisst sine ulike innfallsvinkler til å spille opp mot hverandre. Det kan gå hardt for seg. Det verste var i kampen England - Kamerun i 1990 som England til slutt vant 4-3 (en av mine fotballnerdete venner har gjort meg oppmerksom på at resultatet ble 3-2, og ikke 4-3) etter ekstraomganger. Det ble så ille at de ikke snakket sammen på to dager, til tross for at de stadig omgikk hverandre.
Skrivemåten i disse bøkene er også helt spesielle i forhold til i deres vanlige forfatterskap. Der kan de bruke dager, uker og måneder på å få ting riktig. Her har de en deadline. Ting må bli ferdige. Michelet påpeker imidlertid at dette kan være en fordel i VM-bøkene fordi man da beholder noe av trykket. Man kan slippe hemningene løs og skrive det man mener.
For øvrig bør det nevnes at Solstad kom med et hjertesukk når det gjaldt Maradonna som ble utestengt i 1994 p.g.a. doping.
- Alle fotballspilere bør få dope seg. Jeg er lei av denne sportmoralismen. Blir man bedre av å sniffe kokain, bør de da få lov til det.
De fem VM-bøkene var svært populære, og spesielt den første har vært vanskelig å få tak i. Boken fra 1982 har blitt solgt for opp mot 3000 kr og det har vært lange køer på antikvariatene. Nå er imidlertid alle bøkene utgitt på nytt i en samleboks, VM i fotball 1-5 samleeske. Fotballelskere gleder seg.