Bokavisen møter Michael Wallner i baren på Bristol. Hans 24 timer i Oslo er viet April i Paris som utgis på Cappelen i disse dager (les Bokavisens anmeldelse av boken).

Det er ikke mer enn 7 år siden 48 år gamle Wallner utgav sin første bok. Før det hadde han jobbet som skuespiller og regissør på teater i 20 år.

- Teatret ble etterhvert for smalt for historiene jeg ønsket å fortelle. Gjennom romanene har jeg mer frihet til å lage mine egne historier. Jeg kan komme ut av en liten scene.

Hans 3 tidligere utgitte bøker Manhattan fliegt, Cliehms Begabung og Finale er kun utgitt på tysk. Tematisk er de svært forskjelliige.

- De gjenspeiler mine ulike interesser. Jeg kan ikke skrive meg fast i en genre. Ulike historier må fortelles på forskjellige måter. Finale handler om en kreftsyk mann som vil skape en siste musikal og Cliehms Begabung handler om en forsker som driver med tidsreiser.

Sistnevnte bok regner Wallner som sin beste. Den er ikke så naiv som den første, den har elementer av anarki og er kompromissløs fra forfatterens side. Han fikk den som han ville.

Vi lurer naturlig nok på hvorfor hans siste bok plutselig har blitt så ettertraktet.

- Flaks. Heldige omstendigheter er ofte det som driver frem en bok. Boken ble heldigvis først gitt til forleggeren i New York. De tok den med til Frankfurter Buchmesse og der ble den solgt videre. Ryktet spredde seg og plutselig ville alle ha den. Snøballen var i gang.

Michael Wallner er ikke tysker. Han er født og oppvokst i Østerrike. Han har bodd i Berlin i to perioder, men først og fremst i Wien som han beskriver som en mørk by. Nå holder han til i Berlin som er en bra by hvis du vil starte nye ting. Han bor på et landsted utenfor Berlin der han og hans kone skriver i fred og ro.

- Er du spesielt interessert i andre verdenskrig siden din siste bok er lagt dit?

- Egentlig ikke. Den handler om å ikke være hjemme. Den kunne f.eks. også vært lagt til Bagdad nå. Jeg er imidlertid opptatt av drømmeplasser slik som Paris, London eller Roma og hva som skjer når du legger dem under fremmed kontroll. Hvordan det påvirker livet der. I tillegg var min far i Paris under andre verdenskrig, så har familiær interesse av stedet.

Wallner liker å reise. Han har vært i Østerrike og skal til Italia over sommeren. Han synes det er merkelig å snakke om April i Paris, siden den var ferdig allerede vinteren 2004. Han røper at han for tiden skriver på to nye bøker.

- Den ene er en nåtidsbok om en prest som blir drept i Roma. Den andre er en historisk roman som foregår etter krigen. Om en tysk kvinne i Tyskland som jobber for britene. Den bygger litt videre på temaet fra min siste bok.

I mange år drev Wallner kun med teater. Noe av det siste han satt opp var Death in Venice av Thomas Mann. Han kan ikke huske å ha satt opp Ibsen eller noe annet norsk, noe vi selvsagt er nysgjerrige på. Når vi ber ham om nevne en aboslutt kunstnerisk favoritt, velger han seg The Master and Margarita av Mikhail Bulgakov

Vi kommer inn på tysk litteratur og Wallner nevner spesielt to tyske forfattere som han vil anbefale, Rainald Goetz og Christoph Peters. Han mener at tysk litteratur nå er blitt mye lettere enn tidligere. Både med tanke på språkdrakt og innhold, noe som han tror skyldes at en ny generasjon forfattere har ristet av seg tungsinnet.

April i Paris er imidlertid på mange måter en trist bok.

- Roth sitt forhold til Chantal er på sett og vis en drøm i hans hode. Hva hun tenker og føler for ham får vi ikke vite. Men slik er det jo ofte med kvinner. Vi vet ikke hva de tenker. Vi håper og tolker, men hun tenker ikke alltid slik vi forestiller oss.