Snøfte Smith - Julen 2011

Det er mulig jeg er litt fordomsfull, men Snøfte Smith er en personlig favoritt. Den gir et interessant bilde på 80 år gammel amerikansk hillbilly-liv. Til tross for at historiene er gamle, kan jeg ikke huske å ha lest dem før.

Pusur - Julen 2011

Jeg har ikke lest Pusur på mange år, men serien var et positivt gjensyn. Den holder fortsatt mål, og jeg fikk den julestemningen som et julehefte skal gi meg. En positiv overraskelse.

Tommy og Tigern - Julen 2011

Hvor mange er interessert i å kjøpe juleheftet med "Alice" eller Bar Bikkje"? Neppe særlig mange siden seriene er ganske så blottet for kvalitet, Så derfor er de lagt inn som noen sider i årets julehefte til Tommy og Tigern. Og det er ingen tvil om at Bill Wattersons klassiker holder mål. Uten tilleggsseriene, ville dette blitt terningskast 6. Stripene er tidsaktuelle og gode, og passer utmerket til høytiden. Avslutningen av serien i 1995 før den begynte å gå på tomgang, har i etetrtid vist seg å være genialt...

Pondus – Julen 2011

Jeg må innrømme at Pondus har vært min favorittegneserie i flere år. På sitt beste er den genial og får meg til å le slik at omgivelsene skjemmes. På sitt dårligste er den likevel ganske fornøyelig. Dessverre faller ikke dette juleheftet i smak. Grunnen er dels at Pondus-historiene ikke skiller seg ut på en særlig god måte. Den som er en viktigere innvending er at bare drøyt halve heftet inneholder Pondus. Resten av heftet er fylt opp med søppelserier som ikke er i stand til å heve seg over det jevne nivået som det finnes tusenvis av serieskapere som kan produsere.

Asterix – Julen 2011

Det er ikke disse småhistoriene som har gjort Asterix til en legendarisk tegneserie. Til tross for dette er det elementer av storhet i dem, spesielt for de av oss som har lest de originale albumene og har en referanseramme å forhode oss til. Dette er tredje opptrykk av et julealbum som første gang ble utgitt på norsk for 21 år siden. Jeg mistenker at terningkastet ville vært betydelig dårligere hvis jeg hadde fulgt med nok i timen til å ha lest et av de tidligere opptrykkene, dette er ikke historier som tåler å leses mange ganger.

Billy – Julen 2011

De har vært anstendige nok innledningsvis til å innrømme at heftet inneholder søndagssider fra 1975. Altså har jeg lest dem fra før. De er småmorsomme. De gir meg et tilbakeblikk på hvorfor jeg en gang likte Billy veldig godt. Det er koselig å lese dem til jul. Men jeg får samme forlystelse av å knekke valnøtter også, og det er ikke nok til å være minneverdig.

Rutetid og gjengen - Jule 2011

Joda, helsidene fra Frode Øverli redder heftet fra en 1-er. Såvidt. Dette er sammenrask laget for å tjene penger...

Knoll og Tott - Julen 2011

Så infantilt og patetisk at det gjør helt vondt. Det tok meg flere dager å ikke komme gjennom heftet, og det ødela således lesingen av av gjenstående julehefter. Heftet er et levende bevis på at "de gode gamle dagers" dritt ikke var så synlig fordi man manglet referanserammer bestående av kvalitet. Dette er slikt som man leser hvis man ikke vet bedre. Etter 100 år, bør man vite bedre, jeg unnskylder derfor at jeg var så uvitende at jeg prøvde å lese dette heftet.