Kategorier:
Månedsarkiv:
|
Lappskatteland av Annica Wennström
Fantastisk og lærerik.
Av Rannveig Marit Mindresunde, 28. Oktober 2011, kl. 18.15
Tittel: Lappskatteland
Vi følger en rekke kvinner gjennom flere generasjoner i denne rørende og spennende slektssagaen. En ung jente finner et par falmede skobånd på loftet til moren, og sakte, men sikkert finner hun sin egen families fortid. Moren hennes har samiske aner, men dette er noe ingen i familien vil vedkjenne seg. Romanen tar oss langt tilbake i tid, helt til Njenna, en ung samejente som forlater sin familie i nord for å starte på nytt i sør. Fordommene til folket hennes er store, og både hun og de som kommer etter henne, får merke dette på kroppen. ”Lappskatteland” er en nydelig bok. Forfatteren skriver om en kultur som i dag langt på vei er borte, om overtro og magiske evner, om fortidens samer. Dette gjør at ”Lappeskatteland” utmerker seg i jungelen av bøker. Språket er vakkert og tar meg umiddelbart med til lavvoer og rein. Annica Wennström skriver med stor kjærlighet til dette folket, og hun gjør det på en hudløs og ærlig måte. Boka har også en ordliste med samiske uttrykk, noe som var nyttig og lærerikt. Det samme kan sies om familietreet som ble flittig brukt under lesingen (boka har et rikt persongalleri, og kapitlene hopper en del mellom generasjonene). Fra Marsliden vandret jeg over Marsfjället mot Fatmomakke. Jeg vasset over de strie johkene til krampen nesten fikk anklene til å brekke, og jeg satt på en stein og spiste nisten min med blikket utover et landskap jeg bare ante viktigheten av. 
Del denne bokanmeldelsen på:
|
Forfattere:
|
”Lappskatteland” starter med linjene Da jeg kom til Karasjok, oppdaget jeg at jeg var død. En underlig måte å starte en bok på tenker du kanskje, men så har også ”Lappskatteland” en helt spesiell historie. 
