Deler av ”En svunnen tid” tar oss med tilbake til andre verdenskrig, til et gammelt slott og utallige kvelder fulle av regn og torden. Hemmelighetene ligger tungt rundt de tre søstrene Blythe, som bor i Milderhurst slott i landsbyen Milderhurst. Her har de bodd hele livet, førstsammen med sin far, den berømte forfatteren Raymond Blythe. Og det er her Edie, som figurerer i den parallelle nåtidshistorien, kommer inn i bildet. Hun har et eiendommelig forhold til Raymond Blythes suksessroman ”Muddermannen”. Når Edie brått blir konfrontert med fortiden til sin egen mor, kommer hun enda nærmere Milderhurst og de tre søstrene. Brått befinner hun seg i fortiden, og i en tapt kjærlighetshistorie.
Kate Morton har nok en gang skrevet en bestselger, en murstein av en roman. Boka med sine 625 sider har en solid historie å fortelle, og jeg mener nok at boka med fordel kunne hatt færre sider. På mange måter skuffer ”En svunnen tid”, historien er tynn, og forfatteren drar den veldig ut.
Morton skriver på den samme måten som før, frem og tilbake i tid, noe som jeg personlig liker godt. Boka er ikke vanskelig å følge selv om personene og historiene er mange, men jeg leser boka uten å bry meg så mye om alle disse personene. De er der på en måte bare for å bringe meg nærmere en slutt og en løsning på gåten.
Det som ikke skuffer, er språket, Morton har også i denne boka linjer som er så vakre at man stopper og leser dem to ganger. Hun har fine skildringer og god fantasi. Slutten er spennende og meget overraskende, nærmest brutal. Og jeg beundrer måten hun bygger opp boka på. Det er godt gjort å skrive slik som hun gjør, evnen hennes til å formidle en fullstendig uventet løsning på gåten er utrolig!
”En svunnen tid” er en engelsk eventyrfortelling for voksne, således er boka en perfekt virkelighetsflukt.