Tittel: 1Q84 (Bok 1 & 2)
Forfatter: Haruki Murakami
Oversetter: Ika Kaminka
Sider: 751
ISBN: 9788253033808
Utgitt: 2011
Språk: Bokmål
Format: Innbundet
Forlag: Pax

Når du gjør noe slikt, kommer verden omkring deg kanskje til å arte seg litt annerledes enn den pleier. Men la ikke skinnet bedra deg. Det finnes bare én virkelighet.

1Q84 er blitt kalt den største boksuksessen i Japans historie, og det var mange som gledet seg til den norske oversettelsen. Bok 1 og 2 ble utgitt samtidig i samme bind her i Norge, mens bok 3 kommer til vinteren.

Boken åpner med Aomame som sitter i en drosje på vei til et viktig jobboppdrag. Drosjen blir sittende fast i kø og etter råd fra sjåføren forlater hun drosjen og trer ned en gammel branntrapp. Snart begynner det å skje merkelige ting, og Aomames jobboppdrag viser seg å være noe spesielt.

I neste kapittel møter vi Tengo. Han jobber som mattelærer og har et sterkt ønske om å bli forfatter. Han tar på seg jobben å omskrive en roman som er sendt inn til en konkurranse, og han blir på denne måten kjent med den mystiske jenta Fukaeri, som har skrevet romanen. Litt etter litt blir det klart hva som binder Aomame og Tengo sammen.

Haruki Murakami er en fantastisk forfatter, og i 1Q84 er han på sitt beste. Mange vil glede seg over at alt er så typisk ”Murakamisk”. At historien skifter mellom Aomame og Tengo er en teknikk som funker godt, og det er også noe mange vil kjenne igjen fra Kafka på Stranden. At Murakami nå skriver fra en kvinnes synspunkt er morsomt og det er noe han får til ganske bra.

1Q84 er tykk nok til å skremme mange, men heldigvis er det få dødpunkter og språket er alltid lekende lett. Boken gir også mange literære assosiasjoner, både med bevisst og ubevisst. Det er mange som har sammenlignet Aomame med Larssons Lisbeth Salander.

Det aller beste med 1Q84 er karakterene. Det er karakterer du blir glad i, karakterer du bekymrer deg for, karakterer du kan le og gråte med. Felles for mange av dem er ensomheten og følelsen av å ikke helt vite hva man vil i livet. Og på sidelinjen er det flere morsomme karakterer som står i kontrast til Aomame og Tengos noe mørke humør. Personligheter er nok det Murakami er aller flinkest med, og det er dette som har gjort han til den store forfatteren han er. Personlig kjenner jeg meg igjen i både Aomame og Tengo.

Som sagt er 1Q84 veldig ”Murakamisk.” Hvis du har likt hans tidligere bøker kommer du antagelig til å elske denne, men hvis du ikke er noen fan er ikke dette boken for deg. Men uansett hvordan du ser på det er 1Q84 et mesterverk. Jeg gleder meg ihvertfall som en hund til bok 3! Og det er bare å ta av seg hatten for Ika Kaminka, som leverer en flott oversettelse. Bravo!