Helt siden Sudan ble uavhengig har det vært store spenninger mellom den nordlige og sørlige delen, noe som har resultert i lange perioder med borgerkrig. I 2005 ble det imidlertid inngått en fredsavtale og siden den gang har Sør-Sudan hatt indre selvstyre. Men, det er ingen triviell oppgave å bygge opp en statsadministrasjon eller integrere geriljasoldater i en ordentlig hær, spesielt ikke etter en så lang og ødeleggende krig. I denne kritiske perioden ble tidligere NRK-korrespondent Tomm Kristiansen ansatt som medierådgiver for Sør-Sudans president Salva Kiir. I boken ”Presidentens mann” deler han sine erfaringer.
Kristiansen har tidligere gitt ut den utmerkede Afrika – en vakker dag (Bokavisens anmeldelse)så forventningene er naturlig nok høye når han kommer med en ny bok. ”Presidentens mann” lever dessverre ikke helt opp til den forrige boken, uten at Kristiansen egentlig kan lastes for dette. Fra leserens synspunkt skjer det rett og slett ikke så veldig mye dramatisk i Sør-Sudan under Kristiansens arbeidsperiode, mens i den forrige boken kunne han velge og vrake i hendelser og konflikter fra hele Afrika. At det ikke skjer så mye spennende er egentlig en god ting, da hendelser som skaper avisoverskrifter vanligvis er negative. De små daglige stegene med å legge stein på stein for å bygge landet ikke er så spennende å lese om, men ikke desto mindre viktige.
Boken er imidlertid ikke kjedelig på noen som helst måte. Kristiansen forteller for eksempel engasjert om både korrupsjon og inkompetanse i den sør-sudanske administrasjonen. Spesielt interessant er kapitlet om det lille norske firmaet Normeco som får en kjempekontrakt for å bygge sykehus i Sør-Sudan, et prosjekt som viser seg å bære helt galt av sted.
Det er verd å merke seg at Kristiansen beskriver president Salva Kiir som en tvers gjennom hederlig og ukorrupt leder. Hvis dette er reelt, og ikke bare et resultat av at Kristiansen har jobbet for tett på presidenten, så lover det godt for Sør-Sudans fremtid. Sør-Sudan holdt jo nylig folkeavstemning hvor det ble klart flertall for uavhengighet og løsrivelse fra Nord-Sudan. Det vil bli interessant å følge situasjonen videre, om Nord-Sudan lar Sør-Sudan slippe, eller om de heller vil gå til krig mot hverandre. Foreløpig ser det brukbart ut, men man vet aldri med Afrika.